Rio de Janeiro🇧🇷♥️ Jesus joga esconde-esconde, I write thank yous and almost don't lose my passport

Dear Rio de Janeiro

"Winter" is coming for you
Maybe a raindrop or two
See you again - yes I will
As soon as I pay off my MasterCard bill

Muito obrigada por tudo, Rio. Thank you for the lovely, nice and caring people, the stunning beaches, the magical mountains, the powerful ocean, the beautiful and difficult language, the tasty food and drinks and the exciting city life. A special thanks to my new volleyball friends and the coaches that I've been so lucky to train and play with!♥️ Fernando & co, vocs so fantsticos.

Im looking forward to come back to Rio for more beacvolleyball, even muito cedo in the morning when my legs are tired from too much danando.💃

I must also mention the great joy I have had dancing and listening to forr music day and night, and the wonderful friends and teachers that made it possible♥️ Brasileiros nasceram com sapatos de dana, mas alguns danam descalos de qualquer maneira. 

Maybe i was born with skis or snowboard, but it felt like i learned a lot during this weeks, and I want to cuntinue this dancing that is "for all"🤗! 

Sapoel, my great dancing teacher at Ponto de Encontro.




Amazing dancers and lovely people from the academy New Roots.



Flavia and Vinicious, you are awesome!<3

Recipe on how to get around late at night, how to find the best dancing places, and how to learn as fast as possible: 

1. Meet a brilliant dancer with a motorcycle.

If youre lucky, he also turns out to be an amazing person and a really good friend.


Thank you so much, Carlos! You also made sure I got to experience another "must-see": the beautiful mountain Pedre Bonita!

I am still alive after racing on your motorcycle up and down the mountain roads and through the city labyrinths loaded with traffic and u-turns, and I think my fear of flying now might be cured. On the airplane back home yesterday, I realized it would be ridiculous to let the barely noticeable turbulence affect my heart rate even one bit.



What made this whole Rio experience possible was the hospitality and warmth of you, Ana Lucia, who welcomed me into your home and showed me around in your fascinating city. You have become a dear friend, and I already miss you and Virgilio! And of course Paco and Agatha 😻




And you, wonderful Nelma♥️, Paulo Gabriel and Paulo Mauricio. Thank you for showing me Resende and a piece of your life there. I'm so happy that you met my mom 40 years ago and became her best friend, creating the ties between our families 🇧🇷🇳🇴 I love you!


Even though I like to pretend that I am carioca and not a tourist, it would be a little lousy leaving Rio without having gone to Corcovado to see Cristo Redentor. Thus I took a last minute hurry-trip* to this famous place. (*Haste-tur, harry-tur, eller begge deler). Unfortunately the weather Gods do not work for me. The whole view over the city was covered in clouds, and Jesus himself was hiding in the fog. I think I saw a little smile on his face. Now I have no choice but returning to Rio again soon and get a decent picture of this magnificent sculpture and view.


By coincidence i ran into this guy on the airport on my way home yesterday, and he showed me what proper pictures from Corcovado are supposed to look like.


Why not take my new effort to be a decent tourist to the next level and become a tourist guide? I might not know exactly which king built the Norwegian castle or when Karl Johan lived, but I can show you the places and help you kill the hours between your flights.

The only problem is that I can not stay outside for long. The Norwegian temperature is making me worry ill get gangrene.


If you have nothing else to do, I now have enough carioca hospitality and openness in my veins to take you to my parents place after knowing you one hour. Why not? Then I can thaw on Nesoddbten. And rest....two days with basically no sleep makes a tired tourist guide.



I'm not sure in which order Im writing at the moment, but somehow Ive come to the end of my trip. The end of my trip contains the blooper.

After traveling for about two and a half month through Central America (Yolo trip with Tonje<3<3, that I want to write about soon:D) to Rio de Janeiro, I was patting myself on the back; the only things I lost/broke were respectively one visa card and a pair of earphones. As I arrived Oslo airport I still possessed both my Pias (cellphones), my passport, and all other essential items. 

I find it rather ironic that after 5 minutes in Oslo Sentralstasjon, i managed to loose my purse. This contained passport, visa, drivers license, my new earphones and some Brazilian money. I dont know what to say. Luckily I had Pia in my pocket, and Ill gladly leave my MasterCard debt to whomever that now has my purse. Also, I look like a male prisoner in my passport photo, so perhaps now is the time to finally change that. 

Here are some more thoughts and pictures, mostly taken by me:

Screenshot of a post in the Facebook group "Foreigners in Rio de janeiro" which i thought was funny.



A good-bye image of my Norwegian nasal spray, after I had dismantled it to get out the last drop. The magic remedy that opens the nose to us semi-addicted people was hard to find in Rio. 40 degrees outside and minus one billion air condition degrees in the metro gave me recurrent coughing and snrr.



One more touristic activity! The impressive Escadaria Selarn.



Everyone who writes blogs are fancy when it comes to cooking(?). Here is a picture about food. This is a vegetarian burger which leaves you in no doubt that it is a vegetarian burger.



Coconut, no doubt.


I don't know what to think about the fact that the metro had one carriage exclusively for women in he hours with many people.



My best picture of Crosto Redentor? 😏<3




At last, i wanted to share two more professionally taken pictures of you, Rio de Janeiro. You deserve good photographers ♥️




At mais, linda cidade ♥️







Uke 1 og 2. Tonje og RC i Mellom-Amerika! 😎🌴🇬🇹🇲🇽🌯🌧️🌞🚽🌋🌎✈️🚌🕷️🐒🏖️🌴🌋&

Bde tonje og jeg jobbet mye i vinter, og med hodene fulle av bomull planla vi eventyret vrt i siste liten. Vi visste at vi skulle til Mellom-Amerika. Etterhvert ble planen  reise gjennom Mexico til en liten landsby i Guatamala, deretter p en organisert heisatur med en gruppe fra Guatamala til Hunduras, El Salvador, Nicaragua og Costa Rica.  Den eneste billetten vi hadde noen uker i forkant var flybilletten til Mexico via Florida, som vi bestilte mens vi sang "One way ticket to Mexico":) 

Den selv-organiserte reiseruta fram til Antigua ble til slutt seende slik ut:

Jeg fikk virkelig mye nyttig stasj til bursdagen min. Blant annet en guttetiss-protese av mine kjre sskenbarn i Srp, snn at jeg kan st og tisse (skal se hva jeg fr arrangert av bilde-dokumentasjon etterhvert), og en bok om Mellom-Amerika av Tonje♥️

Dag 1, mandag 22. januar
Fly Oslo - Florida

Det allerede forsinkede reserve-flyet til Norwegian viser seg bruke 11 timer. Vi blir etterhvert desperate, og prver  overbevise oss selv om at tidsforskjellen kanskje bare er 4 timer istedenfor 7. Vi resonnerte oss frem til at  vi ville kommet frem tre timer tidligere dersom det hadde vrt tilfelle. Det var ikke tilfelle.

- Hvorfor flyr vi innom nordpolen egentlig? Vi vet at Jorda er rundere enn kartet, men dette kan umulig vre noe annet enn en undvendig omvei.


Damp ≠ ryk

Dessuten er det vanskelig forst forbud-skiltet, som str skrevet speilvendt.


Som s mange turister fr oss har vi generelt med oss alt for lite varme klr. Vi ankommer Fort Lauderdale i Florida, og skjelver oss gjennom en kort hostel-natt, fr turen skal g videre til Cancun I Mexico.

Fotografering og posing er dessverre ikke vr sterke side.

Men etterhvert blir vi mer drevne.

Dag 2
Fly fra Florida til Cancun.
Buss fra Cancun til Merida.

"Muren" inn til USA  viser seg vre lettere passere enn den inn til Mexico. I insjekkingen fr vi beskjed om at vi ikke kan g p flyet fr vi har gyldige billetter ut av landet igjen. Spass langt har vi ikke planlagt. Lsningen blir kjpe en returbillet, for s late som vi skal reise tilbake til USA, og til slutt f refundert billetten ved ankomst i Cancun.

Skal man frst innvandre ulovlig, s er det alts ikke vrre.


For gjre en lang historie kort s er Mexico strre enn vi trodde. Det vil si, vi skjnner etterhvert at det reise fra Cancun til Guatamala ikke lar seg gjre med et par uber-bookinger. Vi m rekke vre i Guatamala innen 5 dager, der vi skal bo hos Maya-indianere. De har allerede besk av en norsk familie som jobber med et helse-prosjekt p en skole.

Det blir noen lange bussturer gjennom Mexico, med opphold i Merida, Palenque og San Cristobal de las Casas, fr vi krysser grensen til Guatamala 4 dager senere.


Lykkelig uvitende om at magene vre legger mrke planer...


Hostel-livet byr p kule bekjentskaper! 


En tur til stranda med vre nye venner:


Morgenstund. Jeg prver meditasjons-yoga, men velger g etter 10 minutter for pleie sjelen p min egen mte, med spensthopp, kaffe og hengekye. Tonje er mye flinkere p yoga. Jeg blir spedalsk og fnisete. 


Hostel Nomada er faktisk Mexicos beste hostel:


Tonje poserer i Merida:

Hus til leie..


Merida med store bokstaver...

Fine bygninger...


N gr man surr i dagene, men vi er vel p dag 4 i det vi setter oss p nattbussen til Palenque. Vi vet forelpig ikke helt hva slags sted Palenque er, men det viser seg vre i en jungel. En utrolig eksotisk jungel, der vi vkner til lydene av dyr som vi heller ikke vet hva er.



Tonje mener det ser ut til at damping i jungelen er forbudt.

De nye rde goretex-skoene jeg kjpte rett fr reisen lot jeg vre igjen hjemme fordi min kjre sster sa at det stort sett var trt i Mellom-Amerika. 

Grunnet manglende fotograf-evner skal jeg forklare tydelig hvilke dyr jeg faktisk prver ta bilde av under.

En liten apekatt:

Fugl med stort nebb:




Hvis noen vil se bilder av de kule dyrene som finnes i Palenque kan jeg fresl google.

Tonje poserer videre:


God morgen! I dag skal vi videre med buss fra Palenque til San Cristobal de las Casas:

M bare nevne en magisk sokk. Denne har fungert som skittentyskurv, og inneholder intet mindre enn alt underty + en bukse:


Buss buss s fr du en suss.


Usikkert om det er fr eller etter selfien at vi finner ut hvorfor bussturen fra Palenque ti San Cristobal fles s lang. Det er fordi den er lang. Mye lengre enn ndvendig. Tabbe nr. 1 p reisen er herved oversttt, og den er spass fersk at vi i etterkant m gjre en avtale om at det ikke er lov snakke om denne tabben mer enn 3 ganger om dagen i 3 dager, deretter skal den glemmes.

VI synes vi er flinke som bestiller bussbiletten p forhnd. Da vi ankommer hostellet i jungelen sukker resepsjonisten med ynene, og sier noe p spansk om at vi heller burde bestille bussen gjennom henne, for da vil vi f en mye kortere reise, og muligheten til dra innom vakre fossefall p veien. Vi skjnner ikke helt hva hun egentlig mener, og har jo allerede bestilt, s vi holder oss til vr egen plan. 

Under ser du Tonjes kunstverk som viser bussturen vr p 9 timer (rd strek) og bussturen p 4 timer som vi takket nei til, med pause ved vakre fossefall (bl strek). 


Jeg anbefaler igjen google for de som vil se bilder av fossefallene i Palenque. 

Nok om det. Vi kom oss frem.



Gatemusikanter som mest sannsynlig begynte som backpackers, men som ikke kom hjem igjen...

Hy musikk p Lucky Bar.

Hostal Akumal i San Cristobal.


Denne trappa gjr Tonje hydesyk. Alt over 1000 meter, vel og merke. Vi ser p det som oppvarming til fremtidig vulkan-klatring, og som hydetrening fr volleyballsesongen.

Byen l tross alt 2200 meter over havet, og trappa hadde ganske mange trinn.

Vi fikk en venn her ogs!

Siste kvelden i San Cristobal tar jeg meg en svipptur ut p byen alene. Jeg trenger nemlig i gjennomsnitt 4 timer svn, og vkner stort sett i 3-4-tiden om morgenen, mens Tonje m helst ha 9-10 timer. Ingen av delene er ndvendigvis optimalt, men jeg tenker at det er p tide skyve dgnet litt, i kombinasjon med salsa-kveld p bar Indio. Jeg fr dansa litt, og finner deretter veien tilbake. Jeg vandrer rundt og sker etter wifi, snn at jeg kan google hosteller i byen, snn at jeg forhpentligvis vil kjenne igjen navnet p hostellet vrt, snn at jeg kan huske hvor vi bor. Jeg finner navnet, og spr meg frem p spansk. -Done esta el hostal Akumal? Etter en god rundtur i mrket finner jeg frem , men har p ingen mte nkkelen. Jeg finner telefonnummeret til hostellet, men ingen tar telefonen. Ringeklokka har fuglekvitter-lyd, snn at folk skal slippe vkne. Jeg knoter frem nummeret til Tonjes mexikanske sim-kort, og fr vekket henne p andre forsk. Det lser seg.

Tidlig p morgenen p dag 5 brer det avgrde med en minibuss mot grensa til Guatamala, der vi skal videre til den lille landsbyen Aguacatan.



Vr frste mellom-amerikanske grensekryssing gr smertefritt. Bedre med kjedelig blogg enn grense-trbbel i Guatamala, tenker jeg. Jeg har enn ikke turt ta bilde av en av guttungene med gigantiske gevrer der de str og jobber som drvakter og drpnere p alle bensinstasjoner. Vi tr heller ikke protestere da minibuss-sjfren krever f passene vre for ta styringen i grensekontrollen. Man kan somregel velge mellom fylle ut skjemaer eller betale penger. 

Etter mange timers reise blir vi hentet i Huehuetenango, der Thomas fra Norge mter oss. Han har bodd i flere mneder hos familien vi skal beske, og jobber som lrerassistent p skolen.

Rffe biler som kan krysse elver:

Linda og Anders (sykepleier og lege) er her med sine to herlige gutter. De jobber med et prosjekt mot diabetes, p klinikken som er tilknyttet skolen.

En som heter Hanne holder p med et prosjekt som frer til at mange flere fr utdanning i Aguacatan. Skolen vi fikk vre med bidra litt p, er startet av henne, og her fr mange barn sttte til stipend fra norske givere. Se mer om dette her: https://www.facebook.com/groups/322087044663942/?ref=group_header

Fr vi kommer s langt som til skolen sier magen min plutselig stopp, Tonje sin flger hakk i hl. Jeg husker ikke s mye av det frste dgnet i Aguagatan. Med mager som er vant til et kosthold bestende av hobby-vegetaneri og 90% kneip med gulost, s ble vi kanskje i overkant glupske av den gode maten bde i Mexico og Guatamala.


Veien til skolen og klinikken

Tonje poserer foran overfylt lastebil:

Han tuller ikke da han sier at jeg skal f prve tuktuken, og gir meg nklene. Puma-tuktuk..?

Utflukt til en lagune

Tonje synes jeg er inkonsekvent nr det gjelder grad av frykt for trafikkulykker. Jeg prver forklare at jeg ikke er s redd for d hvis det er fordi jeg gjr noe gy. Det st p bagasjebrettet i full fart gjennom Aguacatan er verdt risikoen.


Spesiell mte servere kaffe p.


Fremme ved skolen og klinikken:


Vi er med i engelsk-timen:


Har gymtime med elevene. Selvgt ble det volleyball-trening:)






P tide med en treningskt i jungelen:



Og s en helt vangli dusj:


Senere drar vi til et nydelig fossefall.


Ogs perfekt for en helt vanlig dusj for de som nsker.

Nydelie Maribel som vi helst ville kidnappe:

Tenker ta med oss han her og:

Ferske tortillas nr man vil, til alle dgnets tider<3



Det har vrt veldig spennende og fint og f vre hos denne familien i Aguagatan. Takk for oss!<3

N skal turen g videre srover i Mellom-Amerika, med denne gjengen her: 

Hvis Internett tillater det skal vi f til litt dokumentasjon av de siste ukene fra denne "klasse"-turen ogs:D

De som har orket scrolle seg helt ned hit skal f gleden av se at Tonje og jeg n har blitt n person:






Drikk deg dritings og tren deg pen

Jeg kan ikke skuffe en fan som kommer med en konkret foresprsel. Klart jeg skal skrive blogg med utdypende forklaring p hvorfor det drikke l ikke ndvendigvis er det samme som trene. Sannheten er, David, at l-drikking definitivt kan g under denne kategorien. Trening er ve systematisk for bedre eller vedlikeholde en evne. Dersom ditt ml for eksempel er tle mer alkohol, s er det uten tvil en form for trening drikke l. Det vre seg fr, etter, eller samtidig som du tilfeldigvis trener p noe annet. l vil vre anbefale dersom du er utrent p alkohol, fr du eventuelt gr over til sterkere saker med kt motstand og frre repetisjoner.

Hvorvidt det du gjr er trening eller ikke, avhenger av om det foreligger en bevisst mlsetning om bli dyktigere p den aktuelle aktiviteten. Jeg vet ikke med deg, men jeg har ikke kjent behovet for ke alkohol-toleransen, derfor kan ikke drikking i mitt tilfelle defineres som trening. Jeg tar dog selvkritikk p formuleringen om at Munkholm er: ...l som kan drikkes fr trening. Alkoholholdig l kan selvsagt ogs drikkes fr trening, enten som ren nytelse, eller som en egen treningskt dersom en har satt seg et ml, som nevnt ovenfor.

I lys av mitt yrke kan jeg ikke anbefale noen drikke l fr de skal utfre fysisk trening. Jeg vil allikevel understreke at fysisk trening er bedre enn inaktivitet, s om du drikker mye og sitter p rumpa ellers, s er det bedre g seg en tur etterp enn ikke gjre det. Prv forst - gturen er i dette tilfelle trening, ikke l-drikkingen.

Beer-pong kan anses som trening, og er ypperlig selv om man er full, men det er ikke trening fr du har gjort deg bevisst at du vil bli bedre i beer-pong. Jo, forresten; dersom du gjr det fordi det er kjempegy, og mlet ditt er bli glad, s er det trening.

Hper dette gjorde det klarere for deg som var usikker p forskjellen p trening og l-drikking.

Nedenfor ser du et kunstverk som min sster har laget til min bursdag. Vinflaska skal i utgangspunktet pnes etter kten, og er en motivasjonsfaktor for fullfre treningskten. Tema neste r: motivasjon


Burde jeg ha stemt p FrP?

 Dersom det er sant det som mange sier, at bl politikk str for mye av de samme verdiene som de rdgrnne, men har en bedre plan for hvordan disse kan fremmes best, hvorfor er jeg ikke overbevist?

De fleste forsker forst seg p politikk. Det er viktig ikke overvurdere sin egen evne til nettopp det. Ingen har vel tilstrekkelig med kunnskap om alle viktige temaer til vite sikkert hvilket parti som har det beste programmet. Det tror jeg ikke politikere har, engang. En gjeng forskere, samlet fra hver sine fagfelt, ville kanskje vrt nrmest. Det er ikke lett finne nkkelen til lse et samfunnsproblem, og i den sammenheng vil jeg hedre bde politikere og velgere som vger st fram med litt ambivalens fra tid til annen. Nr det gjelder verdier, derimot, er det kanskje ikke s komplisert.

Jeg la ut en Facebook-status etter valget. Ikke overraskende ser det ut til at de fleste jeg kjenner sttter (eller forholder seg tause til) pstanden om at valget i r handlet mye om hvilke verdier flertallet anser som viktigst. Verdi, kvaliteten ved noe; det som er godt ved noe. En verdi i denne sammenheng m da for eksempel vre det som er godt ved bygge bedre bilveier og det som er godt ved gi mer penger til veldedighet.

Jeg tror imidlertid ikke definisjonen av verdi er det enkelte sliter mest med forst, men den superlative formen av ordet viktig, alts viktigst. Nrmere bestemt: mange overser omfanget av differansen mellom ordets betydningen i de to byningsformene. Gode bilveier er, etter min mening, viktig.

Med Facebook-statusen ville jeg frst understreke noe jeg synes det legges lite vekt p, men som allikevel er helt selvsagt: det er flertallet som avgjr, og etter min mening, hvilke verdier flertallet anser som de viktigste. Etter valget ble det gtt hardt ut mot kvaliteten til enkelte av partienes valgkamper. Kan ikke et valgresultat delvis skyldes det enkle faktum at flertallet enten er enige eller uenige i ulike standpunkter, uavhengig av hvor vellykket partiene har klart formidle disse? Med tanke p dette, samt det at de fleste gr i samme politisk retning som sine foreldre, kan det vre vanskelig se for seg et framtidig samlet folk som lever i harmoni med sine verdisyn. Det er min drm, snn helt serist.

Ovennevnte poenger kom nok i skyggen av at jeg ogs skrev flertallet er gale og de tar feil. Det tar jeg p min kappe. Selvsagt dukket det opp noen sinte fjes. Alt for f, spr du meg - jeg hadde fortjent flere. Jeg hadde trengt flere, etterfulgt av argumenter som kunne kt min forstelse. Man burde diskutere hyppigere med de som ikke er enige med seg selv. Jeg forsker stadig, men har s langt ikke blitt overbevist om bytte politisk farge.

Verdier er subjektive fikk jeg til svar i en av de mer saklige kommentarene under statusen. Godt poeng, som jeg er klar over, men burde tydeliggjort. Videre ble det ppekt at man kan ha like verdier, men ulik oppfatning av hvordan man best kan fremme dem. Jeg velger nevne de kommentarene som holdt seg til saken, og som tross alt er gode argumenter. Det dukket ogs opp mer eller mindre irrelevant eller udokumentert statistikk, i lange avsnitt. Jeg gjentok mitt nske om holde trden, og skimtet et budskap mellom tallene og prosent-tegnene. Blant annet at det bygge bedre veier og redusere eiendomsskatt ville fre til konomisk vekst, med pflgende kning i antall arbeidsplasser, strre skatteinntekter og bedre forutsetninger for forskning p miljvennlig teknologi.

Det er jo fantastisk. Hvorfor er jeg ikke overbevist? Ved at de rike blir rikere, kan de hjelpe enda flere fattige. Dersom veiene blir bredere s slipper bilistene bremse s mye, og planeten vr vil f det bedre. Hvis temaene hadde blitt framstilt mer fra denne vinkelen i valgkampen, kunne til og med jeg ha latt meg lure. Jeg trenger flere mrkebl venner. Jeg vil bli overbevist, eller forskt overbevist, i tilfelle de har rett.

La oss si at jeg har misforsttt; at mrkebl politikere faktisk deler min oppfatning av hvilke verdier som er viktigst, bare at de har feilet i sin formidling av dette. Sett at det ved neste valg blir laget overskrifter om globale milj- og solidaritetstiltak, og underoverskrifter om nasjonal satsning p bilveier, skattelette og fokus p utfordringer med innvandring.

Risikoen, for disse partienes del, blir vel at de kan miste mange av velgerne de har n (som tydeligvis er i flertall), i alle fall dersom disse bare leser overskriftene. De som tar seg bryet med lese underpunktene vil kanskje ogs vike unna, enten grunnet mistillit til at overskriftene virkelig er partiets kjerne-verdier, og/eller liten tro p at metodene i punktene under er de mest effektive for fremme dem. Jeg er nok blant de sistnevnte, fram til jeg blir overbevist.

Min subjektive pstand bestr: de som ikke deler min oppfatning av hvilke verdier som er viktigst er p sett og vis er litt gale, med mindre de str rakrygget fram som egoister. Jeg vil dog trekke tilbake at de tar feil av hva som er rett og galt. Man er selvsagt i sin fulle rett til mene at det finnes viktigere verdier enn hjelpe mennesker i nd og redde planeten vr. Jeg har bare til gode forst hvilke andre verdier som vil gjre verden til et bedre sted for folk flest.



Beachvolleyball i Sverige, bil, tog, seier, aspartame i fjeset, fly til Nevza i Danmark!

N burde jeg egentlig skrevet noe om at jeg og Anette sitter p flyet p vei til Danmark for spille Nevza. 


Men jeg henger som vanlig litt etter, s frst m jeg oppsummere forrige helg med Siri. Jeg vil bare nevne kjapt at jeg stadig jobber med finne smutthull gjennom flyplass-reglene. Tips til f med egen drikke p flyet uten bruke en ukeslnn p flyplassen: frys ned 1 l valgfri drikke hjemme kvelden fr, gjerne i en termos som ikke er gjennomsiktig, og vips s har du lurt systemet i sikkerhetskontrollen. Tror jeg da. For reglene er jo uforstelige for vanlige folk. Skinkeost lrte vi forrige gang at er for flytende. Brie-ost derimot, er innafor. Hva med smeltet brie?, tenkte jeg, og tankene fly videre til: hva med frossen saft? Kan vre lurt  ha med seg noe som kan tine saften dersom du skal p en kortere flytur, ellers vil den ikke smelte fr du er fremme. Merk: dette er en teori jeg enn ikke har forskt i praksis.

Helgeuren til Stocholm i gikk strlende. Ikke fordi toget gikk nr det skulle, eller at vi hadde husket alt som burde vre med, eller fikk nok svn og nok oppvarming til kamper, for ingenting av det der skjedde. Men nr toget frst var innstilt s fikk vi lne bilen til Myleen, noe som resulterte i en herlig roadtrip, og dessute s vant vi turneringen(e), og mtte en haug med skjnne mennesker, noe man ofte gjr i Sverige.

I Sverige fr man sitte nr man vinner Open:D

Eller st til hyre p pallen

Superr turnering arrangert av Backtothebeach, Karin Lundquist og Wesley👏

Premiene var gavekort p treningssenter i Sverige, og kom godt med til gi bort/gjre andre glade/kjpe seg svenske venner<3

Vi brukte omtrent 9 timer hver vei til Stocholm. Kort fortalt: GPS kan vre noe utydelig i sine instruksjoner, og Siris og min hjerne fungerer best med tydelige instruksjoner. GPS ville ha oss til kjre i sikksakk med jevne mellomrom.

Jeg tror den flte p seg at vi ville innom og kjpe svenskeost og folkel p hvert eneste tettsted. Vi var heller ikke lant fra ende opp p en svipptur innom Gteborg. Det klarte vi unng i siste liten ved vrenge bilen mot nordst etterfulgt av flge noe som minnet om norske grusveier i en liten bonus-time fr vi var tilbake p E18. 

Jeg stod opp seint p avreisedagen, og mtte vaske meg i ansiktet p T-banen som jeg pleier. Vanligvis har jeg vtservietter med. Nr jeg ikke har det, har jeg vannflaske som jeg vter skjerfet med, noe som fungerer fint s lenge man ignorerer mennesker rundt som kanskje synes det er litt rart helle vann p skjerfet vaske seg med det. Eller kanskje de synes det er smart. Det hadde jeg syntes.

Denne gangen hadde jeg ikke vann, men saft. Heldigvis sukkerfri saft som ikke klisser, og dermed helt uproblematisk bruke som ansiktsrens. Saften var rd, s eventuellet tilskuere kunne ikke vite at dette ikke var helt normalt. 

Mens jeg satt og vasket meg med saft, prvde jeg hre p musikk. Istedenfor at bluetooth p telefonen koplet seg til retelefonene mine, valgte den koble seg til hyttaleren som l i sekken. Og istedenfor starte Spotify valgte Pia kjre Nyhetskanalen. Lyden var selvsagt p full styrke i det Therese Johaugs grtkvalte stemme ljomet ut av sekken og fyllte hele vognen. Jeg fikk skrudd p lokket p saftflaska like fr den trillet nedover midtgangen, og fikk dempet lyden seint nok til at publikumet fikk med seg at Johaug mest sannsynlig fr bli med i OL. 

Jeg rakk ihvertfall alt som skulle til for komme meg rett fra jobb til toget som viste seg vre innstilt.

Myleen er som nevnt en engel (hun er jo svensk), og ikke lenge etter var vi p vei i bilen hennes for  hente frerkortet til Siri p andre siden av byen.

Etter ha manvrert oss gjennom deilig Oslo-rush, og sett hvordan idiotene som gjr dette hver dag har det, var vi p vei til Stockholm. Vi prvde lre oss Despacito. Jeg vil lre spansk, for Tonje har sagt at de snakker spansk dit vi skal reise til vinteren. Siri sa at det er lurt oversette sangen, s jeg skjnner litt mer av hva den handler om, og dermed kan lre ordene lettere.

Jeg hadde glemt hvor morsom Google translate er:

[Refreng: Justin Bieber og Luis Fonsi / Daddy Yankee]
Jeg nsker puste halsen sakte
La meg fortelle deg ting i ret hans
huske p hvis du ikke er med meg
Jeg nsker kle av seg sakte kysser
Meld p veggene i labyrinten
Og gjre kroppen din en hel manuskript

Jeg gir herved meg selv den ubeskyttede tittelen "Oversetter av dikt fra Spansk til Google translate til Norsk". Vrsgod:


Jeg vil lukte p deg ganske sakte

Dermed vil jeg hviske til deg hva jeg bakte

Jeg skal aldri glemme helt hvordan du smakte


Kyss og klapp og klem, n skal jeg ut og jakte

Av med klrne, labyrinten kan jeg makte

Manuskript er vrre, snn som det abstrakte



Noen bilder fra turneringen (De fine bildene er tatt av Karin Lundquist eller Wesley, de andre er tatt med Pia):

Jesper og Siri 

Panorama (vellykket)


Panorama (mindre vellykket)



Armhule-lo og nippleparty

MVP: Legolas



Sikkert poeng


Takk for oss, Sverige! 

Here we come, Danmark!



Beachvolley i LA og litt snt

I nuet p flyet 27. februar

P fyet n. Jeg har tatt en halv sovepille og s en til + littt vin. Hovedmlet er sove, men kroppen er fast bestemt p  vre i fullt beredskap gjennom det den ut ifra adrenalin-nivet dmme anser som de siste timene av mitt liv. Duppet kanskje av i tre sekunder.nrmere.bestemt ett sekund 3 ganher.  Drmte at jeg reddet en kort serve og lftet ballen.opp, men sp krasjet flyet igjen. Drmmen p 1 sekund. Jeg veivet nettopp armene foran ansiktet til hun ved siden at meg. Ikke Tonje, hun andre. Tonje sober som en stein. Merker jo at jeg er litt trtt selv om jeg er lys vken. Eller jeg kjennes litt slapp ut, ogs i fingrene liksom. s jeg fler at det ikke blir s bra det jeg skriver.jeg at jeg skal vente med skrive til litt senere.

Litt senere (28 dager):

Det var lurt. vente med skrive, alts. Det blir ofte snn. Tonje og jeg var p vei hjem fra ferie og treningstur til LA:D

Jeg tenkte at jeg ikke ville trenge skrive noe, for turen gikk jo relativt smertefritt. Det eneste jeg kom p ha mistet p turen var skjerfet mitt, men det fant jeg igjen i et blomsterbed dagen etter. Jeg reiste til et sted der jeg fikk bruk for skjerf, det kunne vrt en tabbe i seg selv, men jeg er glad for at jeg ikke visste om den kjlige blgen i California. Det kunne endt med en annen destinasjon, og da hadde vi gtt glipp av mye moro som tydeligvis kan forekomme i LA, selv i fravr av tropisk temperatur.

Trangen til skrive ett eller annet dukket etterhvert opp som en verkende byll som mtte skvises ut i form av ord.

Kvelden hjemme fr avreise 17. februar og avsporinger fra temaet

Jeg drmte at jeg ble lst inne i leiligheten. Da jeg fyttet tilbake til Gamlebyen etter turnus for noen r siden, inns jeg at sannsynligheten for at leietakerne hadde drevet en eller annen form form for pimp-virksomhet her var strre enn at de ikke hadde det. En vakker dag stod politiet p dra. Den dagen da Marne, Johan og jeg kom gode og brisne fra fest, utkledd som henholdsvis Jasmin, Gini og Jasmin. Vi hadde l i den magiske lampa.

Politimannen s p oss med et skrtt blikk, fr han saklig informerte om at denne leiligheten hadde vrt under oppsyn det siste ret. Det eneste jeg visste var at betalingen for leien stort sett hadde kommet inn hver mned, betalt med sjekk fra litt forskjellige folk og p litt forskjellige datoer. Jeg hadde gitt opp det kompliserte forskningsarbeidet det viste seg vre finne ut i hvem som egentlig bodde i leiligheten til enhver tid. Dette p tross av noen ugler i mosen, som blandt annet at det var observert jenter med lange negler som fartet inn og ut, istedenfor han breiale handelsmannen i dress som jeg s naivt gikk med p at skulle skaffe bolig til sine bygnings-arbeidere.

Dette var avsporingen.

Da jeg skulle f tilbake nklene av jentene med lange negler, s var det ikke de samme nklene som jeg hadde overlatt til leietakerne ret fr. Lsen var byttet ut, til noe som ihvertfall ikke var en smekkls. Det er i og for seg positivt med tanke p den reduserte risikoen for  lse seg ute av leiligheten, men negativt fordi det ker risikoen for bli lst inne i leiligheten, hver gang man legger nklene fra seg under dyna eller i kjleskapet.

Jeg fant ikke nklene mine da jeg skulle dra til flyplassen, men hadde som nevnt nettopp drmt om akkurat det senariet, s planen var klar. Den gikk ut p  f kontakt med noen andre beboere i 3. etg. og klatre med kofferten rundt gelenderet til nrmeste befolkede terasse.

Mens jeg lette etter nklene, oppdaget jeg at Pia 9 nok en gang hadde valgt et imporenende ugunstig tidspunkt streike p. Situasjonen kunne blitt en utfordring, men jeg har selvsagt to ekstra telefoner og et tvilling-simkort med meg overalt. Gode gamle Pia8, + en liten Sams-unge i tilfelle dobbel krise. Med unntak av at det kan vre aggresjonsfremmende  fikle med miniatyr-simkort og binderser nr man har drlig tid, s gikk mobilbytte overraskende greit. Spass greit at det ikke kunne bli blogg-materiale, tenke jeg. Dessuten prver jeg begrense hvor mange av telefonkrisene jeg skriver om, tro det eller ei. Jeg forsker en rask oppsummering, snn for f det ut:

Jeg likte ikke tanken p dra avgrde med bare Pia8 og Sams-ungen(med edge-nett), s jeg tok med den streikende Pia9, i hp om at hun ville vkne til liv etter noen dagers hvile i kofferten, og dermed vre klar "hvis" noe skulle skje med Pia8 p turen. Pia8 hadde ogs noen sprekker, men klarte seg helt til hun ble borte, noe jeg oppdaget p vei til flyplassen da vi skulle hjem igjen fra LA. Da tok jeg fram Sams-ungen, men den ville ikke lade. Jeg forskte deretter Pia9, som mirakulst hadde vknet til liv igjen. For legge til en avsporing til hopper jeg til ntiden: Pia9 har fungert frem til for noen uker siden, da hun knuste mer eller mindre av seg selv p en togstasjon etter at toget hadde gtt fra meg. Pia8 hadde visstnok dukket opp p en restaurant i LA, og var n sannsynligvis p vei til Norge over Atlantern et sted. Jeg strente inn p Teknikkmagasinet, kjpte den nest billigste smart-telefonen de hadde: PiaH10, en Huawei som fungerer utmerket som nd-telefon mens jeg i mellomtiden manner meg opp til g innom Expert med Pia8 og 9 og sprre om hvordan det ligger an med den idiot-forsikringen.

Tilbake til pakke-dagen: Nklene dukket opp p et s kjedelig sted som under macen, for jeg hadde mttet ta i bruk bank-id-brikken p nkkelknippet i mangel p telefon. Det frte forresten til at jeg huske  pakke med macen ogs. Passet l der det skulle, mellom papirer og bker nederst i bokhylla. Jeg og rakk toget til Gardermoen, og bare zzz. 

N har jeg forresten ftt orden i papirene:


Flyturen til LA gikk s bra som en flytur kan g tror jeg. Jeg sa til meg selv at hvis jeg ikke dr n, s skal jeg aldri mer vre redd for fly. Jeg tok mentalt avskjed med denne verden, og ba til en gud eller noe snt om at det finnes en gud eller noe snt. Tonje inrmmet at hun innerst inne hadde syntes det var litt kult om vi hadde mttet ndlande p havet. Dersom vi overlevde, vel og merke.

Dette blir som vanlig ingen normal reiseblogg, men en lang rekke avsporinger med noen bilder p slutten.

Hadde det vrt lov ta bilde i sikkerhetskontrollen, s hadde bilde nr. 1 vrt av tonje og meg med hver vr skinkeost p tube. Snn typosk norsk turmat som man egentlig ER s lei av, men som fr ny verdi i visse situasjoner.

Vi bare: "Knis, s gy at vi har tatt med heelt like oster, uten ha avtalt det p forhnd engang.. vi er smarte ass, sparer penger p kjpe med oss billig mat fr vi drar. Norwegian lurer ikke oss.....Heisann, vi m ta av skoene i sikkerhetskontrollen..knis." 

Mannen bare: "Er dette din hndbagasje...og er dette din hndbagasje...blablabla..sikkerhetsregler..blabla 100 ml....nei skinkeost p tube er ikke det samme som brie...blablaaa..."

Vi bare: "h ostene, vi som hadde gledet oss.. sj..H skal dere bare KASTE dem, ikke spise dem selv engang..tenk p barna...


Tonje var veldig rolig p flyet. Hverken redd eller reisesyk. 


Rart tenke p at oppover p ingen mte er det samme som nordover, snn som det kan se ut som p et vanlig kart.

Dessuten er et vanlig kart p en mte verden i vid-vinkel, nesten som et panorama-bilde som jorda tok av seg selv. Ikke la deg lure av verdenskartet.

Ikke la deg lure av panorama-selfier 










The pros

Uber er gy

Perfekt med mini-l i forskjellige smaker for ubesluttsomme folk


Tonje, kan du sende meg bildene av deg selv ogs, med baseball-klla? Her vises forresten hverken ballen eller klla..

.. etter at Tonje hadde ryddet rommet.


California dreaming

Nemo! In real life! #starstruck. Gjengen hadde visst blitt fanget igjen. Denne gangen slapp de unna tannlegen og Darla, men endte opp i en restaurant i Hermosa.





Overskrift, dobbelt skift, ut p vift.

Sm humper i veien kan f kroppen til reagere som om verdens undergang er nr

Svidde lomper i microen og trange sko som gir herdet hud og blmerker p tr

Skulle nske hjernen kunne skjnne at det ikke er krise, men kanskje bare drlig vr

Som gjr at man vippes av pinnen nr kaffen renner over og man fr hull i sine klr

 Det som skjer nr jeg...

...gr til frisren og ender opp med gult og bltt hr, knuser telefonen (Pia nr. 10), finner en gammel iPhone som ser ut til vre sperret, men som vil aktiveres igjen om 23 558 734 minutter, finner en annen telefon som ikke har nok lagringsplass til laste ned appen som skal gi strre lagringsplass, gir min nye hyttaler et uheldig bad i vasken, tryner langflat p trappa, revner buksa, gr meg bort p vei til ny jobb, krasjer jobb-bilen inn i handicap-skiltet, ikke fr tilbake penger av Expert p grunn av revoks p de delagte retelefonene, ikke fr kjpt nye fordi kortet ligger igjen p et av de andre stedene jeg har vrt den dagen, blir spurt om legitimasjon p polet (johoo) men n har jeg jo ikke bankkortet, og mangler uansett to kroner i kontanter for kunne kjpe den billigste vinen som en i-siste-liten-bursdagsgave, prver senere roe meg ned med litt hjemme-spa ved smre inn kroppen med noe som viser seg vre hvit karneval-maling istedenfor bodylotion, vannet fosser ut av filteret i vaskemaskinen og lager innsj p badegulvet, jeg lper igjen til jobb i varme klr, for det er vinter, men det er s sinnsykt varmt p bussen, kommer p at jeg har parkert sykkelen p Tyen, naive menneske som tror jeg kan glemme den der over natta og forvente finne den igjen (sykkel nummer x i rekken av sykler), blir overrumplet av en som misjonerer for en eller annen religion (han har hvit maling i ansiktet), fr drlig samvittighet for at jeg ikke har tid til gi noen kroner til han som spiller fin musikk p torget, fr enda drligere samvitttighet ovenfor hun stakkaren som sitter i kulda og tigger mens jeg tror jeg skal d av frostskader i lpet av det minuttet det tar fra bussen til t-banen, fr beskjed om at jeg ikke fr gratis kaffe p narvesen fordi den kupongen jeg fikk p bursdagen min har gtt ut, betaler for kaffe, men m kaste den foridi den gir meg brannsr p hnda av min humpete lping i de nye skoene som jeg kjpte i jukse-skinn for vre miljbevisst (eller noe snt), men som gir meg kjttsr p trne, myser mot info-tavla for finne ut nr neste t-bane gr, innser at jeg bare har p meg n kontaktlinse (nrmere bestemt to p samme ye), kommer meg p T-banen og finner frem brillene som gir et deilig ripete filter p verden, dogger i det jeg kommer ut i kulda igjen, spurter over til perrongen p den andre siden for rekke tilbake til Tyen der jeg tidligere gikk p feil T-bane fordi jeg var opptatt med ringe jobben for si at jeg ble litt forsinket, ender opp med ta taxi til jobb, kommer meg senere trygt fra den ene jobben til den andre, bare at med ecco-sandaler p, for jeg har glemt skifte til utesko, prver logge meg inn p jobb-pc-en, men skjermbildet har blitt snudd p hodet, og fylles deretter med svarte firkanter, finner ikke strikk og bruker kinesiotape i hret, sjekker kalenderen og misledes til tro at jeg har fri dagen etter fordi Prinsesse Ingrid Alexandra har bursdag og det derfor anses som en helligdag og da blir dagen p kalenderen s full at pminnelsen om jobb-vakta skyves ned til der den ikke synes, ned til de srt trengte men ikke-eksisterende ekstra timene i dgnet, som jeg allikevel tryller frem s jeg fr trent sandvolleyball (<3) der jeg jobber med fokusere p hoppe hyt og ha byde bein og rette amer (eller hva det var), kommer hjem og finner klesvasken grodd fast i en rtten klump i maskinen, som senere m brukes til vaske sekken som har blitt marinert innvendig med vaniljeyoghurt...

.....er at jeg fr s drlig samvittighet fordi nr disse bagatellene kommer i flokk, gr de noen ganger skikkelig inn p meg, samtidig som mennesker dr av sult, ryker korsbndet, eller blir pkjrt av en buss og dr. 

S heldig jeg er som har overlevd enda en dag p denne jord. Det skal feires. Jeg bestiller en billig flybilett til California, kompenserer miljsvineriet med kildesortere absolutt all plastikk og papp fra hverandre, og s legger jeg meg og bare:


Godnatt! Godnatt! Kryp under ditt dekken,

med nelliker stukket, med roser besatt,

med slvhvite blader fra bringebrhekken!

I morgen igjen, hvis Gud s vil,

vekkes du opp av fuglenes spill.

Henrik Wergeland


God natt, god natt. Drm om sol og sommer

Om hullfrie lommer, og hr som er glatt

Om snillhet og godhet, og freden som kommer

I morgen igjen, hvis alarmen ringer

fr jeg igjen se hva neste dag bringer



Fr noen ser


Kneby virker

Buksa knirker

Ett r har gtt 

Kaffe du skulle ftt



Yoghurt og sl

Kjp, ikke nl,

En boks som er tett

Da blir du mett


Papp og papir

Skilles og blir

Til nye ting

Kanskje en ring

App for mer plass

Gikk rett i dass

Finsko p jobb

Ikke vr snobb

Hrsttikkene har

kommet til rette

Jeg er n klar

For gul og bl flette


Dekselet passet ikke bra

Sportstape er godt ha

Dette skjer

Sikkert med fler


Det skjer vel alle

Med og uten balle

Strykehjern er noe jeg har..

..p lista over ting jeg m lne av far

Hvor mange dager er dette?

N begynner jeg svette i min flette


Svidd mat er bedre enn ikkeno

Senere ender det tross alt i do


Gult og bltt.

Med litt grtt

Inn for tiden?

I <3 Sweeden


la fra Spania!:D

Jeg m bare si meg relativt storfornyd med min egen pakking til denne turen. Jeg var p Gran Canaria med Beachtravels i vinter (ja, jeg elsker bde Beachcamp og Beachtravels og alle andre som arrangerer noe med sandvolleyball, og synes rivalisering er noe tull✌🙌). Da betalte jeg foe overvekt p vei til, for s glemme igjen en hel skuff med klr da jeg skulle tilbake..(som Cindy og Siv omtenktsomt tok med hjem igjen for meg❤).

Men man lrer s lenge man lever, og denne gangen var jeg rutt. Ikke bare var kofferten p godt under 20 kg, men jeg sendte den avgrde i selvbetjent innsjekking, som om jeg aldri skulle ha gjort noe annet. 

Deretter fikk jeg verdens mest komfortable flytur, som jeg forsker ikke tillate meg selv f for drlig samvittighet over, i og med at jeg kunne kveile meg rundt p en ledig 3-seter hele veien, noe som blir litt det samme som bsje p bde jordkloden og dens sultne mennesker. Men jeg kan ikke tenke snn hele tiden, for da blir jeg s trist og klarer ikke jobbe og betale skatt og gi litt penger til Rde kors, og det hjelper heller ikke, og dessuten har jeg skrevet nok dystre ting om det fr. N skal jeg bare skrive om hvor fin turen har vrt hittil, og nevne de f uunvrlige tabbene som har oppsttt s langt.


Hvis du ser nye etter kan du se Nesodden:D Hadet bra, mamma og Papa og Marne og Bjrnma<3

S, den frste lille tabben oppstod da jeg kom p hotellrommet og ikke fikk opp den nye rosa kofferten min som veide godt under 20 kg. En liten bagaltell, som lste seg etter at jeg hadde rsket og skreket og bannet litt i ca 20 minutter, i det yeblikket jeg skulle til lne en avbitertang, og fikk ye p en patetisk liten trekant p en usynlig knapp som angivelig skulle dyttes en millimeter til siden for at lsen skulle pnes.


Tabbe nummer 2 var at jeg var s inni... flink til pakke lite, at jeg tok med meg kun n olabukse. Den ville jeg ha p meg den frste kvelden, (og i utgangspunktet sikkert mange flere kvelder), men kombinasjonen av solkrem og trang utvasket bukse som skal p i full fart gikk som den mtte...

Hendelsen kan imidlertid strykes av listen over tabber; uansett hvor lite jeg pakker har jeg alltid med meg veska med det rare i.

S n satt jeg meg ned for sy, men endte opp med skrive blogg isteden.

Gleder meg til dere etterpklatter fra Norge kommer nedover til helgen!:D<3

Siri og jeg vant campens frste turnering!🏆💪🙌

Lite shopping p meg for tiden, men jeg glemte ta med termos, s det har jeg kjpt. Det trenger man nr det bare serveres kaffe til frokost, s man kan fylle opp og ha til lunsj. (Pakketips!;) og ja, spansk termos lekker, og jeg har masse kaffe rundt i bagen, men det tells ikke som en tabbe, og jeg gidder ikke ta bilde av det.)

Flinke folk.

God stemning:D

Vi ses🙌☀✌🍻❤🎶👏🍹🌴



Jeg LER av alle som ikke har rumpetaske😂

P Gardermoen, p vei til Spania😄 Skal prve skrive mitt frste korte blogginnlegg. Mitt frste blogginnlegg egentlig, for det andre jeg har skrevet er mer avhandlinger/noveller/artikler med en veldig veldig tynn lyserd trd. N kunne jeg skrevet masse morsomt om rde trder, men jeg skal prve ikke spore av. Snn som toget kunne gjort, p grunn av en stappfull vogn med vanlige mennesker bakerst, og en tom vogn i NSB komfort i midten. Samtalen mellom meg og kondoktrene som pent ba meg g til vognen jeg hadde betalt for (den ukomfortabele)

Meg: det er jo litt rart at det i det hele tatt er en komfort-vogn, nr det alltid sitter maks 3 mennesker i den, mens det er stappfullt i den vanlige vognen?

Kondoktrinnen: s du ikke p skiltet at det var komfort-sone? 

Meg (inni meg): fy f.. jeg fr s lyst til sl inn trynet p mennesker som alltid svarer med "kseskaft" nr jeg sier "god dag mann".

Meg (out loud): nei jeg s ikke det, det var ikke meningen sette meg i denne tomme luksusvognen som ingen bruker.

Jeg bare synes det er litt rart at den eksisterer.

Kondoktrinnen: kseskaft.

Meg: ja jeg skal g fram, men det ser ut til at det er k for komme inn i den andre vognen. (smiler og prver ikke virke kranglete). Som sagt, jeg synes bare det er rart at det er en tom luksusvogn p dette toget, nr luksusfolk kan ta flytoget som gikk for ett minutt siden.

Kondoktrinnen: dette er et regiontog s det er derfor det har komfort-sone.

Kvinnemenneske i komfort-sete som overhrte samtalen: du kan jo bare betale 90 kr som oss andre, og f sitte i denne vognen.

Meg (inni meg): ho..%#*(<:);kjerr../%*~?$&?!?^...pust, se for deg at hun grter i dusjen, ikke hat, take the high road.

Meg(out loud): hehe, nei da kunne jeg like gjerne tatt flytoget.

Tonje og Mathilde og dere, som klarer f ut noen bitchy ord en gang i blant, enten de er berettiget eller ikke: jeg tror dere er sunnere en meg, og slipper unna med mindre innebygget aggresjon som gr ut over telefoner, fjernkontroller ol.😊 Tonje sier at jeg er irriterende snill. Og ja, jeg irriterer meg selv noen ganger ogs😝 men Kondoktrinnen var bare litt dum, ikke slem, og jeg hadde ftt s vondt i magen hvis jeg hadde krangla noe mer. Til og med snobbe-dama i snobbe-setet var nok ikke slem, ogs bare litt dum (og snobbete), og hun var for gammel til at hennes atferd ville blitt pvirket av at jeg sa hva jeg mente.

Uansett.. N er jeg p vei til Spania!!

Jeg elskerumpetaska mi:)

​Hvis  jeg hadde vrt litt stemmerett, s hadde jeg elsket at det snr i Oslo n... (a)..

N letter vi snart🙌 






Jeg lovet hyggeligere og kortere tekster, men jeg m bare frese littegrann til. I mitt forrige innlegg glemte jeg nemlig f utlp for frustrasjonen over det fenomenetsom kanskje gnager mest: generalisering. Litt avet klisj-ord, men det kan ikke bli understreket nok ganger, spr du meg.

Fr jeg kan komme til poenget: Jeg blir GAL av mennesker som ikke kan diskutere.

"God dag mann."

"Nei, kseskaft."

Bare s det er helt klart: Hvis jeg uttrykkerhvor idiotisk og farlig generalisering p bakgrunn av religion er, s betyr ikke det at jeg avfeierdiskriminering, lemlestelse, undertrykkelseog terror som et problem. Tenk at det i det hele tatt m ppekes. Vold og terror ermer alvorligenngeneraliserende holdninger som uttrykkes med ord,men generaliseringen fremmervold og terror, og er dermed farlig. Ogs er det s uintelligent.

Jeg delteen video p Facebook:

Reza ppeker problematikken rundt generalisering av muslimer, bdei folks dagligtale og i media.Etter ha postet denne videoenkom detkommentarer om hvor viktig det er ikke "stikke hodet i sanden og godta at menneskerundertrykker, diskriminerer og terroriserer".

Jegprvde s godt jeg kunne forklare at jeg er helt enig i "kseskaft", men at det ikke passer som et argumentmot "god dag mann".

I tillegg mtte jeg forklare, som om det var smbarn som ikkeforstod, at selv om det begs mye urett av mennesker, deriblandt av menneskersom kaller seg selv muslimer, s betyr ikke det at musliimer generelt begr urett. Det er i hovedsak menn som voldtar kvinner; betyr det at menn fremmer vold?Det fikk jeg ikke noe svar p.

Men det gjorde Harald Eia! Det var s gy da jeg senere leste dette herlige innlegget hans. Jeg stjal et bilde, siden han "stjal" sammenlikningen min:P Han mtteimidlertid ogs tolerere en haug av kseskaft-kommentarer p artikkelen sin.


La oss ikke svartmale mennesker ut ifra hvilken religion de har, hvilketland de kommer fra,ellerhvorvidt de har utover- eller innovertiss.La oss ikke svartmale helemenneskegrupper i det hele tatt, bortsett frade som penbart er kollektivt koko, som Ku Klux Klan, Al Qaida, IS og lignende. La oss forresten ikke kalle dem Islamsk Stat, da de hverken utver islam eller er en stat. La oss kalle dem noe annet, som for eksempel Irrasjonell Sekt.

Ku Klux Klan kan vel bare fortsette ha det barnsligenavnet sitt, s lenge kyr ikke lrersprk og tar seg nr av det.

Flyktninger, vinterdepresjoner, NSB, syklister og hvordan redde verden.

Jeg har ikke hatt skrivesperre. Mer en en sperre for publisere tekst skrevet i affekt, som for eksempel inneholder overdreven syting, selvmotsigelser, gjentakelser, gjentakelser og grammatikkfeil. Jeg har skrevet ganske mye, faktisk, men jeg har aset meg selv opp over verdens urettferdigheter i s stor grad at hver gang jeg har forskt holde en rd trd avhumoristiske hverdagstrivialiteter s har det bikka helt over i kategorien Til H&%#" med Menneskeheten. Og det er jo ikke noen hyggelig kategori.

Det har kanskje noe med vinteren gjre. Ikke at verden er grusom, men at jeg istedenfor le og tenke blogg nr jeg sler smoothie utover hele bagen, tenker jeg: fy f.. for et egoistisk menneske jeg er som nesten griner fordi jeg har slt smoothie utover hele bagen nrmennesker dr som fluer rundt om i verden. Da griner man bare enda mer.Sfr man sollyslampe til bursdagen.

N bryter jeg publiserings-sperren, ogslenger sammendeaggresive tekstenejeg har skrevet i vinter (s er jeg kvitt dem), med et lfte om koseligere og kortere innlegg i fremtiden. Hvis noen grninger har tenkt til lese videre, s kan dereglede deretil mye frustrasjon og kritikk mot mennesker(forskthumorifisertmed bilder stjlet fra Google). Berettiget kritikk, eller ikke, hvem vet.Avslutningsvis fr du oppskriften p det perfekte verdensherredmme.

Jeg fr lyst til rope: f&#%$))& Ruter og NSB og hele pakka. Men neida, jeg skal vre saklig og klok. PERSPEKTIV. Ut av rumpehullet og opp i verdensrommet, som Tusvik og Tnne sier det s fint. Det er IKKE meg det er synd p her i verden. Snn... Men frustrasjonen blir jo ikke bedre av grave seg ned i sin egen skyldflelse fordi man ikke er beruset av lykke hvert eneste sekund av hver eneste dag, her man bor i dette pengedritende landet. Vr snill mot deg selv istedenfor grave deg ned, RC. Skriv ned og f ut aggresjonen med blokkbokstaver og spesialtegn. Problemet er at man blir s #!& BILSYK av skrive..for man sitter jo p buss for tog. Klassisk Oslo-S-kaos. Hmm. FOLK! Du tror kanskje jeg er sint p NSB du.. NEI! Jeg er sint p folk som kjrer bil. Parker de FARLIGE og MILJSKADELIGE bilene deres, begynn ta tog og buss snn at NSB og Ruter og Jernbaneverket og hvem de n er kan f mer penger til fikse togskinnene sine, f flere tog, og gi hflighets- og ruter-app-opplring til de kondoktrene og bussfrene som mtte trenge det. Heia tog og buss.

Og alle (dette gjelder faktisk mer eller mindre dere alle) duster, som ikke har p belte nr det faktisk er belter i setene p bussen: Det kan ikke vre s vanskelig? Det er farlig for andreogs, skjnner du. Det hjelper ikke for meg ha belte p hvis bussen velter og liket ditt blir slengt over meg i stor fart.

Og ikke vg vre sint p miljvennlige flinke spreke samfunnsbevisste syklister. Du kan gjerne le av de tpelige kondomdressene og det dyre utstyret, men ikke vr sint forde de tar plass p veien. (Du kan vre sint p de som er skikkelig frekke og sykler rett p barn og snn.)

Tenk at vanlige mennesker kan KJRE rundt i bil. Sivilt! Det burde vrt flere rs utdanning for den slags. Ogs burde det vrt ulovlig. Jeg tler ikke hre om pkjrte barn p nyhetene. Det skaper farlige situasjoner kjre under fartsgrensen, for da kjrer folk forbi, sier dere alle sammen...bortsett fra meg. HVORFOR HETER DET FARTSGRENSENR DET ER FARLIG KJRE UNDER-, OG EGENTLIG IKKE LOV TIL KJRE OVER? Jeg skjnner det ikke. Det er noe absurd med ordlyden i det lovverket, og jeg fler megensom ifrustrasjonen.. helt alene faktisk:P

Nr jeg en vakker dag blir pkjrt bakfra fordi jeg kjrer under fartsgrensen, eller nr bussen jeg sitter p krasjer og jeg allikevel dr fordi alle de andre menneskene blir slengt veggimellom, s er det kanskje bedre ha levet et liv der jeg brukte litt mindre tid p vre rasende pmesteparten av jordas befolkning.

Er det jeg som er naiv, nr jeg ser for megmeg at vi alle kan gjre sm ting i hverdagen som vil kunne forandre verden?

Eller er det dette som er naivt: Vi m hjelpe dem der de er. Jeg kan ikke sende restene av denne middagen til Afrika uansett. Hvis folk slutter bruke penger p ting vil det bli konomisk krise og kt arbeidsledighet. Det er ikke noe poeng i kildesortere nr s mange andre ikke gjr det

Vi m hjelpe dem der de er. Hvor er de, da? DeER jo allerede p flukt. Da er det vel for sent hjelpe dem der de var?Og de er ikke der de er n for moro skyld. De som tror det, trenger hjelp der de selv er: oppi sin egen trangsynte rattata.

Hva vil det egentlig si hjelpe folk der de er? Jo folkens, det vil si hjelpe dem som hjelper folk der de er.Alts Flyktninghjelpen, Rde Kors, Unicef, Redd Barna, Amnesty International, Plan Norge, Kirkens Ndhjelp... Hva trenger de for kunne hjelpe folkder de er? Det trenger donasjoner og frivillige arbeidere. Hvordan kan de f flere av disse? Folk m donere det de kan. Hvordan kan folk donere det de kan? De kan bruke mindre penger p luksus. Hvor gr grensen til luksus? Det kan desverre ikke jeg bestemme. Er det ha leiligheter i Spania? Eller er det legge igjen brdskalkene i butikken?

Jeg kan ikke sette en glorie p mitt eget hode. Selv om jeg sttter diverse organisasjoner, spiser halvmugne skalker og avskyrdiamanter, reiser jeg samtidig p trenigsleir for spille sandvoleyball opp til flere ganger i ret. DET er luksus det. Og ikke er det srlig miljvennlig heller. Men alternativet er nokvinterdepresjon,sinssykdom, dyre psykologutgifter, desperatsolarium-terapi, og dermed kreft. Og det er vel ikke s sparsomt for miljet.

Jeg har ingen rett til avgjre hva andre ser p som luksus, men jeg har rett til fnyse av de som pstr at sm sparsommeligheterikke hjelper.

Hva hvis alle senket sin grense litt til hva som er luksus. Ha n diamantring istedenfor to. Lag litt mindre mengde mat til middag. Dermed kan du gi litt mer til veldedige organisasjoner. Spar 15 kroner p spise skalk istedenfor yoghurt. 15 kr mer per dag fra alle som vanligvis kaster skalker, til de som hjelper folk der de er og dit de kommer.

Og s kommer det noen $/#% konomi-eksperter som pstr at konomien vil g adundas dersom vi ikke kjper dill og dall og tullete julegaver i fleng. Vet du hva, da er det P TIDE AT KONOMIEN GR ADUNDAS, snn at alle som produserer dill og dall og tullete julegaver i fleng kan f seg en annen jobb. For eksempel i Rde Kors. Lnnet av staten. I teorien er det nok resurser p jorda til at alle kan overleve, er det ikke? Du og du, for en nydelig verden det hadde blitt hvis jeg fikk verdensherredmme.

Jeg anser meg selv som en snilling. Bak meg m jeg ha en regjering, fortrinnsvis bestende av snillinger som meg selv. Det vil si, ikke helt identiske som meg, da jeg mangler noen punkter p p CVen innenfor lederskap, historie, sammfunsfag, konomi, og lignende.

Kloden deles i to med en strek, og det bygges en diger (miljvennlig) mur som alle dyrene fint kan passere igjennom. S finner jeg to mennesker, en slemming og en snilling, som spiller stein, saks, papir. Vinneren fr velge hvilken side av streken hans menneskefolk skal bo p. Man vil strebe etter lage en grense som geografisk sett gir like forutsetninger for overlevelse. P den ene siden av muren skal alle mordere, voldtektsmenn, terrorister osv. bo, og p den andre siden skal resten, snillingene, bo. I Slemme-land kan de bedrive akkurat hva de vil, s lenge de gjr det p sin side av muren.

Etterhvert vil det mest sannsynlig bli hensiktsmessig dele opp jorda i mer enn bare to . Jeg inns dette n mens jeg skrev. (Her er en styrke jeg vil fremheve ved meg selv som fremtidig leder, nemlig kunne innse at jeg har tatt feil, og tilpasse planene deretter.) Vivil ikke ha skattesnyltere og rkjrere i Snille-land, men det er kanskje drlig gjort la dem bo i Slemme-land, der de blir voldtatt rett som det er. Det blir herved egne regioner for rkjrere, skattesnyltere, naskere, mobbere osv.

Planen min handler ikke bare om skne snillinger fra slemminger (og fra mtte bruke skattepenger p fenglser), men om at mennesker skal f velge selv hva de mener er snilt, slemt, rett eller galt, og bosette seg deretter. Alle slemminger er ikke slemme med vilje, de mener kanskje p ett eller annet niv at det de gjr er det rette. Det bringer meg inn p temaet om fengsel og straff, da jeg betrakter hele fenomenet straff som lite hensiktsmessig i de fleste sammenhenger. En voldtektsforbryter er, i flge de fleste snillinger, klin kokos gal, og snillinger m beskyttes fra ham eller henne. Straff vil ikke gjre vedkommende mindre gal.

Ddsstraff og den slags blir en annen diskusjon. Det er dog ikke tilfeldig at jeg tar det opp; i mitt perfekte verdensherredmme vil vi nemlig ikke trenge den slags diskusjoner. Vi skal selvsagt lage en Pro-Ddsstraff-region ogs, for alle barbariske hevnlystne mennesker der ute. Der kan de benytte de mest bestialske henrettelsesmetoder om nskelig. Det som kanskje blir litt nedtur for dem er at alle morderne bor i Morder-regionen etc. Menneskene i Pro-Ddsstraff-regionen vil ikke f utlp for hevnbehovet sitt, da det forstelig nok ikke vil vre tillatt krysse murene (med mindre du vil konvertere til levesettet de har i den aktuelle regionen). Kanskje det finnes en gruppe mennesker som personlig er bde mordere og pro-ddsstraff. Disse ville teoretisk sett kunne skape seg et tilfredsstillende og absurd lite samfunn.

Rike skattesnyltere vil ogs kunne f en utfordring, da de hverken har goder eller plikter utover murene som omringer dem. Men det blir deres problem. Hvis noen derfra fler at et samfunn med kun skattesnyltere ikke fungerer, ja, da er de hjertelig velkommen til Snilleste-Snille-land nr som helst, s lenge de ikke bedriver skattesnylteri eller annen form for slemheter.

Alternativt kan de jo droppe skatt der borte... Tidligere Skattesnylter-regionen blir isfall Nei-Til-Skatt-regionen. Dilemmaet oppstr dersom noen derfra blir syke, for s umiddelbart bestemme seg for flytte til Ja-Til-Skatt-regionen for f gratis legehjelp. Jeg m nok gruble litt over akkurat den problemstillingen. De skal selvflgelig f bistand, men da br det i rettferdighetens navn vre en viss karantene-tid fr de kan flytte tilbake til Nei Til Skatt. Det m holdes et mte for finne ut av det der fr vi setter i gang med den store omveltningen.

Vi m forresten ha et mangfold av ulike Rasist-regioner. Eller blir det bare brk.

Vi er pne for ekspandere til andre planeter dersom behovet for antall regioner truer jordens kapasitet, noe som kan vre en risiko med tanke p antall mulige kombinasjonene av meninger og preferanser som finnes.

Jeg kom p en liten ting til: Vi m selvsagt holde av en helt egen planet til Miljsvin-regionen...

Det vil selvflgelig finnesflere regioner for snillinger som ikke liker meg som leder, s ikke vr redd for kommunistiske tendenser. Resten av menneskene i regionen du bor i kommer uansetttil ha de samme meningene som deg, regions-lederen ogs. Dessutener det ikke sikkert jeg vil vre leder hele livet, heller. Kanskje jeg velger flytte til Anarki-Snillingene etterhvert, ihvertfall som pensjonist.

Det vil alltid finnes en regiontilpasset deg. Du velger selv hvor du vil bosette deg, og du kan nr som helst flytte til en annen region.*

* Unntak: se kommende mtereferat om rike skattesnyltere.

Er du usikker p hvilken region du skal velge? Jeg personlig vil anbefale Snilleste Snilling. Her er det ingen som voldtar, stjeler, mobber, myrder, eller kjrer for fort. Ingen er rasister, ingen kaster plastikk i vanlig sppel, alle ressursene deles rettferdig, kollektivtransporten er en drm, alle liker gode klemmer og har samme humor.


Hvorfor Beachcamp? Idiotforsikring, frstehjelp og andre tips.

Om jeg s hadde foraktet sol, sand og varme, s var nok en intensiv treningsperiode fr sesongen god prioritering. Jeg s p noen bilder, og kunne ikke skjnne hva det var jeg gjorde annerledes enn for eksempel Janne Kongshavn. Det kommer jo tydelig frem her at vi har nyaktig samme teknikk, s hva er det da som gir angrepene hennes det lille ekstra sammenlignet med mitt?


I likhet med proffene har bde Johan og jeg trent regelmessig styrke.

Allikevel, treningsleir er den beste mten dekke behovet for repetisjoner med ball-tpuch fr sesongen.

Jeg vil ppeke at man ikke kan bo hvor som helst i landet og forvente maksimalt spillerutvikling. Det hjalp ikke stort at jeg hadde en sandvolleyballbane 100 meter fra leiligheten det halvret jeg bodde i Skien.Jeg fikk faktisk med meg en go-gjeng fra Betanien en dag, samt en ungdomsgjeng som campet ved banene n og da. Jeg kjrte ogs et par shote-kter for meg selv, men det utfre den slags alene, med n ball, kan drive selv den mest avbalanserte parson til vannvidd.

Dette var bare litt bakgrunn for hvorfor jeg i r unnet meg selv ikke bare n, men to treningsleirer:)


Beachcamp 1:Ganda Beach, Spania

Johan og jeg hadde beregnet god tid, bagen min veide godt under 30 kg, og sist, men ikke minst: jeg hadde p forhnd plassert alle eksplosiver (samtlige under 200 ml) i en gjennomsiktig zipper-bag i hndbagasjen.

Den frste delen av reisen gikk smertefritt (fra gamlebyen til Oslo S). Dette er en strekning man er s vant til at reisetiden beregnes i sekunder. Og er en riktig s erfaren, benyttes Eidsvoll-toget til Gardermoen, og man kan flire hnlig av alle som betaler i dyre dommer for snobbe-toget p platform 19. Flytogetbyr kun p noen f minutter forsprang sammelignet med NSB-toget, og utsikten er den samme.

Johan pstr at vr tidsberegning var perfekt, og at megga med det grnne flagget viftet Eidsvoll-toget avgrde flere sekunder for tidlig. Hun s oss komme lpende helt fra toppen av perrongen, ventet til vi var noen meter fra vognen mens hun smilte frete, fr hun lftet armen og ga klarsignal for avgang. Johan var sint og svett, og det kan man jo forst. I den anledning vil jeg gjerne dele et tips med dere alle, som kan benyttes dersom du noen gang skullefle deg urettferdig behandlet: se for deg personen ansvarlig for ditt besvr, mal et mentalt bilde av han eller henne som sitter p gulvet i dusjen og grter, skjelvende p grunn av kaldt vann og anger p usmakelig oppfrsel.Sinnet ditt kan da p magisk vis forvandles til en slags moderlig medflelse ovenfor dette stakkars bitre mennesket, og det er lettere g (eller ta flytoget) videre med hodet hevet og pulsen normal.


Vi kom oss helt til sikkerhetskontrollen p Gardermoen, fr det lugget litt igjen. Jeg har aldri noen gang kommet meg gjennom en sikkerhetskontroll uten at en solkrem, nesespray,eller annet flytende har lurt seg unna zipper-bagen, men denne gangen hadde jeg et hp om passere uten videre ransaking. Den gang ei. Er dette din bag, og har du en saks i den? ld en grov stemme. Nei jeg har ikke noen saks i hndbagasjen min, det er jeg helt sikker p. Uniform-mannen dro meg bort til rnken-skjermen og pekte. Hva er det da?. Og riktignok, nederst i bagen i en pose med klr l det en over gjennomsnittlig storsaks. Jeg takket pent nei til g tilbake for sjekke inn saksen, som jeg n kom p at jeg hadde tatt med i siste liten for kunne klippe kinesiotape.

Jeg klarte ta vare p Rc sine briller heleden frste dagen, fr de ble borte p kvelden. Av hensyn til etterforskningen kan jeg ikke g i detalj p hvordan det brutale ranet utartet seg, men det innebar vekslende skydekke med pflgende av- og ptaking av briller.


Heldigvis hadde Johan et ektra par som jeg kunne lne. Sistnevnte forsvant ikke fr mot slutten av uka, for s komme til rette igjen etter at jeg hadde reist, takket vre supertrener, Kristel:)

Jeg m si meg fornyd med egen innsats, tatt i betraktning at det totale svinnet p reisen bare var et par solbriller og en saks.


Drukningen av HTC br ogs nevnes, men den gr ikke under kategorien svinn. HTC var vikar for Pia 5, som ble syk noen dager fr avreise og mtte p akutten p Expert City. Jeg har blitt godt kjent med Robert som jobber der, etter alle gangene jeg har vrt inne med Piaer som har blitt reparert, eller i verste fall utbyttet. Robert er veldig snill og flink, men jeg har begynt ense en antydning til oppgitthet i blikket hans nr jeg kommer innom, igjen og igjen. Ingen av oss forstr helt hva jeg gjr for fremprovosere de merkverdige tilstandene til mine mobiltelefoner.

HTC var lnetelefonen denne gangen, og Robert hadde sett p meg med bedende blikk og bedt meg om gjre mitt ytterste for ikke miste eller delegge denne, da det ville medfre merarbeid og erstatningskrav. Jeg sa at jeg selvflgelig ville forske, men at det hadde vrt fryktelig naivt av meg love noe som helst, tatt i betraktning mine telefoners historie, det faktum at jeg n skulle ut p reise, samt at idiotforsikringen ikke gjelder for lnetelefoner.

Jeg husker ikke sjebnene til alle Piaene, men de innebrer blandt annet pkjrsel av traktor, vannskade, lskade, slagskade, rustskade, biteskade, og gass-skade. Gass-skaden inntruff etter at jeg mistet telefonen ned i doen hjemme p Nesodden. Gass-skade, og ikke vann-skade, fordi det var en snurredass. Papa, som alltid ordner opp, hastet ned i tanken i kjelleren, der det i flge han ligger "mye fin gjdsel. Med vasking og trking klarte vi forlenge livet til telefonen med noen uker, fr den sovnet stille inn.

Etter denne hendelsen (og et par liknende med vannklosett), har jeg innarbeidet meg en god vane: jeg tar av meg buksa ca 1 meter fra toalettet, rister p rumpa for forsikre meg om at jeg ikke har Pia eller andre gjenstander i lommene, fr jeg rygger bakover og sklir kontrollert inn p doskla.

Denne gangen (tilbake i Spania n, alts) hadde jeg bare bikini p meg, og hoppet ubevisst over den gode vanen. Det jeg hadde glemt var at jeg hadde stappet HTC ned i linningen baktil.


Jeg satte i gang med riktig og rask frstehjelp; ISPTHS-prinsippet:

1 Ikke tenk, bare stikk hnda nedi dr, bakterier er ikke farlig, det er bare vaske seg etterp

2 Skyll

3 Parter

4 Trk med hrfner

5 Hvili minst to dager,

6 Sett sammen delene igjen og forsk gjenoppliving med startknappen....

Vel, utenom leting etter briller og behandling av mobiler bestod Beachcamp av mye sandvolleyball, litt jobbing som fysioterapeut, og noen frozen cosmopolitans:)

Og selvflgelig litt ndvendig soling.

De sa atsandenvar hvit..

Litt bedre

Proff fotograf

En fantastisk gjeng, bare ikke helt innstilt p gruppebilde(bortsett fra Kristel:)

Fantastisk utsikt!

Kunstnerisk urbefolkning(/turist)

Mere kunst

Tradisjon tro


Morgentrening med Kristel<3


The pros


Gunilla in action

Big Al against the Estonian girls...

Digger nringspyramiden p baksiden av tyrkiske chipsposer.



Maxi med sin spesialdrink.


Ekte kjrlighet<3


Jeg skulle p kurs i Oslo den siste helgen av treningsleiren, og mtte reise hjem fr de andre. David var 98% sikker p at bagen min veide under enn 20 kg, etter at jeg haddde lempet s mye jeg kunne over i bagen til Johan.

Den viste seg veie 23 kg, og ikke nok med det: grensen p Ryanair var neimen ikke mer enn 15 kg.

Det er s gy st i en stappfull innsjekkingsk, kavende rundt i en haug av truser og solkremer som man febrilsk prver stappe ned i poser for kunne sjekke inn en bag nr. 2.

Resten av hjemreisen gikk fint, og det bar rett til Expert, der Pia 5 l nyformatert og klar.

Jeg hper inderlig at livet til HTC er blitt forlenget med mer enn noen uker, av hensyn til neste person som trenger lnetelefon...tusen takk til Robert og Expert for mange rs god service<3

Og takk for en fantastisk tur til Spania:D

Om noen timer sitter jeg p flyet til Tyrkia!!

Advarsel til helsefag-studenter!

Jeg kaller det en advarsel, men jeg er litt flau, fordi det virker ikke som s mange andre har hatt det samme problemet. Isfall har de ordnet opp og holdt det for seg selv.n etter n postet mine medstudenter p facebook: Endelig autorisert fysioterapeut!!.

Jeg kjenner meg selv, og begynte derfor tidlig underske hvordan jeg skulle g frem for skaffe autorisasjon etter besttt turnus. Jeg er ganske stolt av klare ta vare p det fillete arket med veiledernes underskrift i ET HELT R. Jeg fikk skriveren min reparert, scannet og printet vitneml og pass, og sendte sknaden inn til SAK, Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (Det burde het SAH?).Jeg hrte ikke noe mer, og regnet med at alt var i orden.

Alts kjente jeg ikke meg selv s godt allikevel.

Rett kopi...? Skriveren min er ikke av den dyreste sorten, men at den skulle kopiere s skeivt, da?

Jadaa, jeg hadde ftt med meg spass at jeg visste at rett kopi betyr at noe m stemples. Hvor og av hvem, derimot, var det sprikende informasjon om. Jeg ringte SAK (skulle nske jeg hadde tatt opp samtalen), og fikk beskjed om at det ikke var ndvendig med rett kopi av vitneml og legitimasjon, s lenge jeg sendte inn bekreftet dokument for besttt turnus. Da jeg allikevel, alt for mange uker senere, fikk brev om at disse rette kopiene manglet i sknaden, ble jeg litt frustrert. Ikke nok med at man m betale flere tusenlapper for bli autorisert, men det skal visst vre relativt komplisert ogs. Ihvertfall for meg, for som sagt, jeg har ikke hrt s mange andre komme med utsagn om forvirring og frustrasjon rundt denne saken.

Jeg googlet og ringte SAK: Rett kopi kan man f p hvilket som helst offentlige kontor, feks politistasjon, NAV, advokatkontor, osv...

Dette burde alts g fint. Men for gjre en svett historie trr:

Jeg dro til Tinghuset, hundretusende etasje inn i en krok, men det var stengt (for ti minutter siden).

Jeg dro til politistasjonen, stod i k, kom til skranken, for s bli bestemt avvist; denne tjenesten tilbd de ikke ved politikontoret lengre.

Jeg dro til Deichmanske bibliotek, der jeg fikk samme beskjed. De henviste meg til Allkopi, og sa at de kinne bekrefte dokumentene.

Jeg ringte SAK for dobbeltsjekke, og fikk hnlig beskjed om at Allkopi ikke var en offentlig instans.

Jeg dro tilbake til Tinghuset (en annen dag, FR kl tre), ventet pent i k, for s ...nei jeg ble faktisk ikke avvist, men damen som hjalp meg anbefalte meg ta rett kopi et annet sted, da Tinghuset skulle ha 250 kr PER ARK de kopierte og stemplet. Jaha. Fristende bare slenge pengene p disken, for n begynte jeg bli ordentlig lei...men ok, det ville blitt mange penger. Hun henviste meg til universitete eller hyskolen.

Jeg ringte til universitetet og hyskolen (som jeg tross alt synes kunne hjulpet sin egen tidligere student), men neida, dette var ikke en tjeneste de kunne hjelpe med, desverre.

Jeg ringte NAV, og fikk til min lettelse beskjed om at mitt lokale NAV-kontor kunne gi meg rett kopi (igjen, skulle nske jeg hadde tatt opp samtalen). Jeg dro til mitt lokale NAV-kontor, og ble vennlig men bestemt avvist: denne tjenesten tilbd de ikke ved NAV-kontorer lengre. De henviste meg til UngInfo i sentrum, og informerte meg om at disse kunne ordne rett kopi. Min frustrasjon begynte nok skinne igjennom, men damen forsikret meg om at det var mange som hadde vrt innom med det samme problemet.

Jeg dro til UngInfo-kontoret i sentrum, og ble mtt av en hyggelig gutt som sa at det ikke var noe problem gi rett kopi, og selvflgelig var det gratis! Han hadde et fint rdt stempel som sa rett kopi, og alle var fornyd.

Jeg hadde s lyst s lyst til bare poste kopiene, men en liten stemme sa at det nok var lurt dobbeltsjekke. Jeg ringte til SAK, med brevet i hnda, klart til sending.

nei du din lille dumme lille autorisasjonssker, UngInfo er ikke noen offentlig instans.

Jammen...jammen...HVOR I $&#%$$ kan jeg f denne forb$%&$ RETTE KOPIEN DA??

Har du prvd politistasjonen, NAV, Tinghuset..?

JAA for %#$&!!

Du kan g til en advokat, eller hvis du kjenner noen som jobber i kommunen?

Jobber i kommunen sa du..? Jeg jobber som ekstravakt i kommunen

Ja da kan du bare ta rett kopi der, da.

For et nydelig tidpsunkt si ifra om det p, i og med at den midlertidige lisensen fra turnusret kom til g ut om to uker, og behandlingstiden p sknad om autorisasjon er opp til 6 mneder.

Etter ha vrt p kurs p lrdag tok jeg toget til Holmlia, fikk rett kopi, tok toget tilbake, og postet brevet. Null stress.

I dag er det 15. oktober og i dag er det to mneder siden jeg var ferdig i turnus og i dag gr turnuslisensen min ut og i dag fikk jeg denne i posten:

Endelig kan jeg ogs si:autorisert fysioterapeut!!

BILLIGE Rde Rustne Pungerte sykler til salgs!!!!

Frst fikk jeg drmmesykkelen av mamma og pappa til jul. Bianca er min store kjrlighet, og jeg kunne leve ut hippie-brelett-drmmen min i sommer-Skien.

Da den siste delen av flyttelasset mitt skulle inn i bilen til Vegard, s var det ikke plass til denne edelstenen av en sykkel. Vel vitende om at jeg ikke kom til ta bussturen tilbake til Skien med det frste, mtte jeg allikevel forlate den p gressplenen i Magnusgate. Heldigvis har hun blitt tatt godt vare p av Sara som bor i huset.

Selv om Bianca, som tidligere nevnt, ikke har de beste biomekaniske fordelene nr det kommer til fart, opptrer hun som en ekte racer sammenliknet med Oslo-bysyklene, som jeg har benyttet meg av i sommer.

Ikke at man kan forvente mer nr man betaler 200 kr i ret, men hver pore i asfalten fles som en kampestein. Ogs er det litt slitsomt vele rundt for finne et stativ sette fra seg sykkelen p, srlig nr det man endelig finner er fullt. Da str man igjen med valget mellom sykle rundt for finne et annet stativ, eller lse sykkelen over natta med pflgende prikk p bysykkel-rullebladet.

Det var en morgen i forrige uke. Jeg skulle p kveldsvakt p Holmlia, og fikk en fiks id: jeg ville sykle til jobb. Jeg gikk nesten s langt som hente meg en bysykkel, men bestemte meg isteden for sjekke finn-torget. Besatt p anskaffe sykkel fant jeg en til 500 kr, tok bussen til gokk og kjpte en rd sykkel av en jente. Hun prvde p ingen mte lure meg, det klarte jeg fint selv. Sykkelen manglet luft i dekkene, og den var ganske rusten. Av en eller annen grunn klarte jeg allikevel ikke stoppe meg selv fra gi henne pengene ta dan med meg. Dog med en klump i magen, for sykkelen skrek etter reperasjon, og hele denne ugjennomtenkte planen min handlet jo om at jeg ville sykle til jobb..umiddelbart.

Og ja, jeg hadde n skaffet meg ekstremt drlig tid. Jeg befant meg midt i et kryss med masse ringveier og drit som slynget seg rundt hverandre i broer og tuneller, og det var ikke snakk om at jeg fant noe bussholdeplass p riktig side av veien. Planen hadde endret seg fra sykle til jobb, til forhpentligvis rekke jobb, og da med tog som eneste mulighet. Lpende med den pungterte sykkelen p slep, forstod jeg snart at toget heller ikke lot seg rekke, uansett om jeg skulle vre s heldig finne en bussholdeplass.

Klumpen i magen, som i utgangspunktet oppstod av et tpelig sykkelkjp, ble n mer preget av at jeg hverken visste hvor jeg var eller hvordan jeg skulle komme meg til Holmlia. Jeg tok fram Pia6 og ringte Oslo taxi. Planen var plme skraphaugen av en sykkel i nrmeste grft, for s ta taxi s langt som ndvendig for rekke frem.

Plutselig var det en stemme inne i meg som sa at jeg ikke skulle bestille taxi helt enda, men derimot dobbeltsjekke at jeg faktisk begynte p jobb kl. halv 3.

Ja, s gikk panikkklumpen tilbake til utgangspunktet, som handlet om bitterhet ovenfor mitt spontane kjp. Ikke nok med at sykkelen var rusten og pungtert, men jeg har ogs en annen sykkel, som jeg i yeblikket hadde glemt. Den str hjemme utenfor i St. Halvardsgate og er i ganske identisk stand som den jeg nettopp hadde kjpt.

Jeg ville liksom ikke gi helt opp, srlig ikke n som jeg flte at hyere makter hadde gitt meg en ny sjanse ved at jeg plutselig hadde noe bedre tid.

Jeg googlet: sykkel .

Wow, flaks. Da skulle jeg ihvertfall se om det var hp for den tohjulte, ellers fikke det vre det samme.

(Alle som har prvd manvrere seg selv omkring p Helsfyr vet at det er en labyrint av broer og t-banestasjoner og tuneller som man m finne frem i for krysse disse herlige ringveiene. Etter en halvtimes vimsing fant jeg omsider Srensens Sykler.)

Jeg hadde sett for meg et lite verksted, med sykkelpumper og skruhjern og snt som man sikkert trenger for kunne kalle seg sykkelreperatr. Men du store alverden, dette var jo en diger sykkelbutikk!

Srensen (var det selveste Srensen, tro?), var meget behjelpelig med pumpe opp dekkene p Rd Rusten Pungtert sykkel, mens jeg begynte la ynene vandre fra den ene glissne utstillings-sykkelen til den andre.

Hva slags sykkel er egentlig min Rde Rustne..? Er det hybrid av noe slag, eller kanskje en type terrengsykkel, spurte jeg Srensen.

Du, det her, det er en...dame-bysykkel uten bremseklosser.

Hva er den billigste landeveissykkelen du har?

Alts vi har lite nede i 500-kronersklassen..men..

Srensen dro s frem en vakker svart hingst. En svart hingst som var satt ned fra 6000 til 3500.

Resten forteller seg selv. Takk, Srensen Sykler!

Jeg fikk lov til parkere Rd Rusten Pungtert Sykkel Uten Bremseklosser utenfor butikken, og hadde n en god halvtime p komme meg til Holmlia. P min nye Sorte Hingst suste jeg forbi bde tog og busser langs E6.

Det var min egen skyld at jeg overs omsyklingsskiltet og endte opp med valget mellom begi meg ut i bilveien eller fortsette rett frem her:

Deretter mistet jeg retningssansen, var nr ved forville meg inn i en skummel tunell, og mtte til slutt bre Sort Hingst opp en milelang bakke i skogen, med noe ulendt underlag:

5 min for sent p jobb, ellers gikk da dagen som smurt.

Jeg er n den stolte eier av to Rde Rustne Pungterte sykler uten bremseklosser, n romantisk Brelett-sykkel som str i Skien, og n funskjonell superrask Sort Hingst.

Hvis noen forresten er interesset i frstnevnte, ta kontakt. Disse kan hentes p henholdsvis Helsfyr og i St. Halvardsgate mot en BILLIG penge.


Vet ikke helt hva jeg skal skrive om nr alt gr som smurt, jeg. Bussen gikk til Torp, passet var med, flybilletten printet ut...jeg burde ha tatt en selfie av dagens outfit eller noe... h! Jeg har faktisk ett! Ett bilde av meg fra turen. Det minner meg om min kjre mamma som mener hun mangler bevis for at hun har vrt med p familieturene opp igjennom, av den grunn at hun selv tok hnd om kameraet. William tok imidlertid ansvar.

Kjetil sa at jeg var fin, men ppekte at det nok desverre hadde skjedd en produksjonsfeil, da bukselinningen var 20 cm for hyt opp.

I motsetning til en del andre skulle vi ikke p en stadion for se fotball, men, som det kommer frem av dette bildet hvis man ser nye etter, for se p Eminem! Background: Etter oversttt trassalder ble jeg en eksemplarisk ungdom, om jeg m si det selv, mye takket vre en eksemplarisk oppdragelse preget av overdrevent mye klemming og familiekos. Kanskje nettopp derfor lot jeg meg fascinere av denne klin grne rapperen, med tekster som for eksempel beskriver hvordan han ville hatt sex med Jennifer Lopez, om hun s var hans egen mor, uten kondom, kommet inne i henne, og dermed ftt en snn som ogs var hans bror, ..."jeg er tynn skygge, jeg er tilbake, jeg er tilbake, det er derfor de kaller meg tynn skygge, jeg er tilbake jeg er tilbake. Gj-gj-gj-gjett hvem som er tilbake?" Han spurte publikum pent om han kunne spille noen av disse gamle sangene fra den tiden hvor han var "fucked up", og vi sa ja. Deretter spilte han noen av de nyere sangene sine ogs, som han komponerte etter at han ble voksen(clean). Her er for eksempel et oversatt (freetranslate.com) utdrag fra lten "Berzerk", der han viser at han er kommet inn i en ny og mer moden fase i livet.

"Vi kommer til klippe dette hus til vi dytte den ned

s sl volumet hyt, fordi det er kaos i a.m

slik at babyens gjr akkurat som K-fed og la deg g, la deg g

si faen ta det, fr vi sparke den skuffen

Livet er for kort til ikke g for stykker, s

alle, alle, g berserk, ta tak i medisinglasset, jo"

Uten prve sitere flere av hans tekster, kan jeg meddele at Eminem en helt r artist. Musikken hans er en absurd dagbok, der han fr utlp for bde sinne, glede, sorg og sterke meninger om urettferdighet, mye fra sin turbulente oppvekst, men ogs med hyppige innslag av politiske holdninger, presentert med en s bisarr ironi at det rett og slett blir genialt. Det er ihvertfall min teori om hvorfor han selger ut billetter til Wembley Stadium p 5 munutter, ogs til ekstrakonserten.

Nr jeg frst er i gang med anmelde, blir jeg ndt til nevne at lyden desverre ikke holdt helt ml. Noe skjedde med akkustikken p stadion, og tonene kom tilbake som et ekko fra alle kanter. Det var nok lydmannen sin feil, ikke Eminem, og han hrte meg visst ikke da jeg ropte at han skulle rappe litt saktere. Jeg klatret ihvertfall opp p et gjerde for bedre utsikt, da jeg synes det ble litt for dumt vre p konsert uten hverken se eller hre.Alt ordnet seg, og nr jeg frst kjente igjen sangene var det ikke s farlig med det lydannlegget allikevel.

video:loose yourselff

I motsetning til p konserten i Dublin i fjord, var ikke sikkerhetsvakten denne gangen fullstendig akterutseilt. Han hadde sett snus fr, og jeg slapp bli fratatt kose-boksen min som l i veska, og bli mistenkt for smugle dop inn p arenaen. Jeg hadde alts ikke trengt putte denne i trusa for vre p den sikre siden. (Noe som fikk meg til fle meg litt kriminell allikevel, selv om det tross alt m vre lov oppbevare snus hvor man vil).


Vi var en finurlig liten gjeng p tur. Johan, Kjetil, William, Michael og jeg. Til tross for litt brumling nr vi gikk skrubbsultne rundt uten finne et sted og spise, var det topp stemning fra dag n. For min del varte forsvidt turen bare n dag, men den dagen var alts en bra en :)

Vi bodde ikke akkurat gratis, for gratis-hotellene var fullbooket. Hyt under taket var det ihvertfall.

Ellers har jeg ikke en imponerende kamerarull vise til, men jeg fikk ihvertfall kapret et bilde av guttene, som helt tilfeldig pekte og smilte.

Han her er ganske kjekk da.

Bare litt lavere enn du kanskje trodde, snn sett i perpektiv?

Kompisene hadde det jammen meg koselig p tur, men jeg markerte jevnlig mitt territorium..

..og passet p at kjetil ikke skremte de andre p t-banen med sine artigheter..

..mens jeg lekte papparazzi, og fikk foreviggjordt disse, p bestiling fra sistnevnte.

William var litt sliten etter reisen(?)..

..og jeg er litt barnslig, som synes artige bakgrunner hjemsker WIlliam. Finn to like.

Hvis noen andre ogs er fra Nesodden, se fort p dette bildet. H? nei. Hah.

Som antydet, har jeg ikke s mye mer fortelle om fra turen.

Turen hjem gikk ogs neste kjedelig smertefritt, med unntak av denne beskjeden p metroen..

..og noe oppgitthet over menneskeheten, som har en tendens til stresse, syte og klage p flyplasser. Men de er litt ste da. Dere alle sammen er ste, nr jeg tenker meg om, som ikke skjnner at det er undvendig st i k nr man kan sitte bakoverlent og chille.

Vegard Sjvik, forklar meg dette fenomenet? ;)

Takk for turen!

{\rtf1\ansi\ansicpg1252 {\fonttbl\f0\fswiss\fcharset0 Helvetica;} {\colortbl;\red255\green255\blue255;\red0\green0\blue0;\red255\green255\blue255;} \deftab720 \pard\pardeftab720\sa280\partightenfactor0 \f0\fs22 \cf2 \cb3 \expnd0\expndtw0\kerning0 \outl0\strokewidth0 \strokec2 }


MOAHAHAHA, in your face, alle dere som lager elektroniske dingser, for eksempel Iphone-ladere, som er konstruert snn at de skal g i stykker etter maks en mneds bruk. N kan dere sitte der med de tekniske hjernene deres og skamme dere over at en oppfinnelse fra nittenpilogbue delegger hele den utspekulerte planen deres!! (Agenda teip: send meg gjerne en e-post med forslag til sponsing.)

Og HAHA til den omvendte skytsengelen min som har humor p min bekostning: du trodde jeg kom til sluke isen du, uten legge til denne lille krabaten?? (..selv om de varnre p)

Og til dere som trodde jeg ikke kunne lage mat? Jeg klarte gjre nytte av denne bananen...

...i oppskriften min, og det resulterte i denne saftige pannekaka:)

God natt<3

Hei igjen:)

Hva er vel mer smigrende enn Julie som forteller at hun daglig er inne p blogg
for se om jeg har skrevet noe nytt?<3 Jeg fr hre at man m skrive oftere, men det er flere faktorer som begrenser dette. Blandt annet bestemte Pia 4 seg nylig for ikke respondere p berring, og dermed var alle notater borte. Da slapp jeg ihvertfall bli minnet p de nyligste hendelsene som har pirket meg i hjulene og hindret meg i trille elegant gjennom hverdagen. Jeg fr ta en dag av gangen. I dag er i dag(bare at i gr):

Etter ha stirret vantro i taket fra 06:45 til 07:15, mens kroppen febrilsk prver overbevise fornuften om at det er hensiktsmessig ligge i senga litt til , har jeg ca et kvarter p komme meg p jobb. Dette gr fint, da det har blitt en rutine. I halvsvne gr jeg innom kantina. Annie som jobber der blunker lurt, og lurer p om jeg skal ha kaffelatte eller vanlig. Etter 5 mneder i turnusfant jeg nemlig utat svart kaffe er gratis, men ikke kaffelatte. Som den rlige idioten jeg er, sa jeg selvflgelig ifra om at jeg dermed har stjlet kaffe for flere hundrelapper til sammen. Kaffe-gjelda er endelig nedbetalt, og jeg forsker holde meg til svart kaffe med melk. Det ser n ut som du trenger en skikkelig latte i dag, da, sier Annie, og hun har rett, for yelokkene kjennes ut som regntunge markiser.

Dagen p jobb gikk fint, mye takket vre kaffelatte og gode kolleger. Heidi inspirerte meg til f fingern ut og ringe til et av sykehusene i Oslo. Jeg kvier meg nok litt for ringe rundt til alle mulige institusjoner for si hei, dette er min stemme, er den ikke blid og immtekommende? Kan jeg f lov til sende inn en pen sknad? Men det er alts situasjonen jeg satte meg i da jeg valgte bli fysioterapeut. Med over 80 skere p de f utlyste stillinger som det er mulig pendle til fra Oslo, s er det vanskelig selge seg selv inn. Jeg fr autorisasjon snart, assa. Men n har jeg ihvertfall kommet over en kneik, og ringt p en stilling som ikke eksisterer. Heidi ispirerte meg mer enn hun visste, for jeg bestemte meg ogs for endelig gjennomfre en annen duty, som s lenge bare har vrt noe jeg kan gjre i morgen; nemlig komme meg til Expert med Pia 4, snn at hun kan bli frisk. (Eller erstattet av en annen telefon, snn som hun erstattet Pia 3). Midlertidig er Johans gamle Iphone annsatt som vikar, men jeg er ikke helt fornyt. Han er overvektig, blir usedvanlig opphetet nr han lades, og han holder bare ut i en time eller to fr han begynner sutre etter strm igjen.

Planen var svippe bortom Expert p sykkelen min, Bianca,for s jogge en tur. Sistnevnte uteble, for den sykkelturen lar jeg gladelig telle som en fullverdig treningskt. Bde fysisk og psykisk. Lrmusklene blir tvunget inn i fin aktivering nr man sitter rett opp og ned med sykkelstyret i hakehyde. (Det var snn sykkel jeg ville ha. Med kurv. Og automatgir: 1, 2 og 3. Hun er nydelig. Kjetil betalte 15 ganger s mye for sin sykkel, og han fikk ikke engang kurv p kjpet).

Alts, det med lrtrening visste jeg jo, men jeg visste ikke at mlestokken p kartet som Iphone hadde funnet fram var s liten som den var. Derav ble det en mye lengre tur enn jeg hadde planlagt. Pluss at jeg selvflgelig forvillet meg inn i et virvar av boligstrk, noe som forsvidt igjen kan skyldes manglende mlestokkjustering fra kartleseren. I etterkant har jeg beregnet ruten min til se ca snn her ut:

Jeg mener det er psykisk trening i seg selv manvrere en sykkel gjennom sentrum i rushtiden, med musikk i rene, samtidig som man leser kart. Den virkelige mentale prvelsen er allikevel nr man innerst inne fler at dette kommer til skjre seg, men s gjr det ikke det allikevel, men s gjr det det allikevel. Jeg trodde en stund at Expert var nedlagt, for den var ikke der hvor Pia sa, og dessutenhadde de glemt sette opp et digert reklame-flagg ved veien, i motsetning til alle de andre dingse-butikkene i omrdet. Heldigvis varEkspert der, til slutt. Ikke nok med det, men i kassa ble jeg opplyst om at jeg leverte inn Pia bare noen uker fr idiotforsikringen ville ha vrt utgtt. Flaks!

P tross av at det lille rendet mitt stjal litt mer tid og krefter enn jeg hadde forutsett, var jeg ganske fornyd da jeg syklet tilbake. Sola stekte, og jeg fant en snarvei gjennom skogen. Trodde jeg. Noen hadde visst laget en asfaltsti, men s ombestemt seg brtt.

Jeg holdt humret stabilt, ved hre p Admiral P, og fant en fin omvei.

Siste bakken opp, s var det nesten bare bortover igjen. Hadde det vrt nedover, s kunne jeg ha trillet. For komme bortover s m man tr, og da m ikke dette skje:

Den psykiske treningen gr ut p finne en balanse. Man m se ting i perspektiv, samtidig som man tillater seg selv kjenne p de flelsene som kommer.

Behold en viss ro akkurat mens du fikler med sykkelkjedet for prve f det p plass, selv om det er fristende slenge sykkelen til #&%$ ut i veien s den ser hva som skjer nr den fr det som den vil. Vis heller p en voksen mte hvem som bestemmer.

Trkk deretter forsiktig men bestemt videre. Nr du endelig kommer deg hjem, sett deg ned og se p gamle fine bilder. Dette er en god mte gjenvinne balanse i sinnet. Flelsene kommer p talefot med fornuften, og man blir minnet p det man egentlig visste hele tiden. Jeg m vre det heldigstemennesket i hele denne verden:) <3

Gategutter, rike nordmenn og verdens fineste...kjole?

Vi er alle idioter. Alts, det er ikke bare jeg som har gtt p den klassiske fadesen bestille klr fra internett. Man fyller handlekurven med 5-6 kjoler, med en betryggende baktanke om at det jo bare er sende eventuelle skuffelser tilbake. Dt skjer. I de fleste tilfeller er maks n av kjolene noenlunde brukbar, de andre legger man i en pose i gangen for huske returnere dem. Dernest snubler man i posen i noen uker, fr man trykker den godt inn i et skap og tenker at dette kan ordnes senere. Denne atferden, kombinert med vegring mot kaste ting, kan gi utfordringer i en liten leilighet. Allikevel tar man ikke tak i rotet fr man skal flytte etter noen r, og alt man eier m da brutalt sorteres, inkludert klr:

Pose 1: BEHOLDE ("M ha").

Pose 2: BEHOLDE P SIKT ("M ha", men har ikke plass, s disse oppbevarer jeg i noens bod til jeg flytter inn et sted med strre garderobe).

Pose 3: GI TIL UFF (Vil egentlig ha, for jeg grsser av tanken p kvitte meg med klr som jeg muligens vil savne, men det er drlig gjort beholde klr jeg sannsynligvis ikke kommer til bruke nr det kanskje er andre som kan ha nytte av dem. Dessuten HAR JEG JO IKKE PLASS, og jeg innser at jeg gr litt for langt hvis jeg skal tviholde p et plagg i tilfelle det passer til et hypotetisk fremtidig karneval-kostyme).

Pose 4: KASTE I SPLA. (delagte klr. Ikke misforst, ogs her sliter jeg. Nostalgien slr til nr jeg skal ta farvel med gobuksa fra 13-rsalderen, eller snoopy-bh-en i strrelse 65 AA).

Den strste utfordringen er uansett pose 3. Som antydet spiller samvittigheten en rolle her. I Norsk mlestokk er jeg ikke akkurat en riking, men nr jeg ser for meg gategutten i Bangkok som strlte opp for en tikroning, s slr det meg: jeg er DRITRIK. Stinn, om ikke av gryn, s av ting. Resultatet ble ihvertfall en stappfull UFF-container, og muligens en liten tanke lettere samvittighet.

Har jeg lrt? Vel, jeg har i etterkant faktisk sendt tilbake en pakke som jeg bestilte fra nettet. Det fulgte med et fint lite skriv med koder for retur-rsak, men der mtte jeg legge til et par alternativer for at det skulle bli korrekt...

...fr jeg fyllte ut skjemaet.

Kan man si at jeg er p rett vei? Ett skritt nrmere faktisk bare la vr bestille ting i frste omgang? Ikke helt enn. Og n skal det smelle, som Atle Antonsen og Johan Golden sier s fint.

Man surfer litt rundt og dumper tilfeldigvis innom JJHouse.com. Det som dukker opp er den VAKRESTE KJOLEN MAN NOENSINNE HAR SETT.

Jeg glemmer alt om gategutter og innkassovarsler. Hvis jeg ikke bestiller den kjolen kommer jeg mest sannsynlig til bli deprimert, noe som frer til at jeg ikke klarer jobbe, og m ogs sikkert avslutte mitt mnedlige bidrag til Rde kors p 100 kr. Det er alts til alles beste at jeg kjper denne kjolen. Jenter som skulle komme til se dette bildet vil sttte meg 100%, og med stor sikkerhet g rett inn p JJhouse for se om det flere igjen. Dette er imidlertid IKKE en reklame, men en ADVARSEL mot bestille dette stykke ty. (..N skjnner jeg plutselig hvorfor jeg ikke ringes ned av aktuelle sponsorer).

Kjolen var riktignok one-size, men det stod IKKE noe om at modellen p bildet var et barn eller en petit thailandske prinsesse. DET BURDE DET HA GJORT, MED STORE BLINKENDE BOKSTAVER. Eventuelt kunne de ha vrt s rlige skrevet at det anbefales kjpe en bukse som passer til, DA DETTE EGENTLIG ER EN GENSER!!!!


Dette understreker alvoret i mitt tidligere utsagn om hvem jeg vil reservere meg mot gi fysioterapi til. Listen var tenkt kronologisk. Mine smproblemer skal ikke sammenliknes med alvorlige dilemmaer som at mennesker ikke har like rettigheter, for eksempel nr det gjelder hvem de skal kunne gifte seg med. Allikevel vil jeg pst at jeg IKKE har de samme rettighetene nr det gjelder for eksempel ELEKTRONISKE TING, fordi jeg ikke er RAKETTFORSKER. Et av de nederste punktene p reservasjonslista mi var "alle som lager datamaskiner, mobiltelefoner og andre elektroniske ting...

N har jeg funnet ut hvordan man velger hvilke filer Dropbox skal synkronisere. Det tok meg bare to uker. Fint tidsfordriv mens forkjlelsen gr sin gang. Dumme meg skjnte ikke yeblikkelig at man m klikke p et 2 millimeter stort ikon som dukker opp nr man holder musen helt overst p skjermen, for s markere en liten hodeformet knapp og deretter "preferences". DUH.

For f plass til gamle bilder legger man dem bare over p en harddisk. Harddisken vil ikke ha flere bilder. Den kan "bare leses". Etter noen uker med forskning p Google finner man ut hvordan det fikses. Macen maser fortsatt om at det er for lite plass. Ved problemer, "begynn alltid med restarte maskinen", sier de....



Kilde: Google.f..#$"&




Og n ringer mobil-alarmen, IGJEN, for fortelle meg at jeg m stoppe vaskemaskinen.

Den lever nemlig sitt eget liv, ved for eksempel sentrifugere klrne mine i 8 timer mens jeg er p jobb, snn at blandt annet en genser forvandles fra type "yndlings" til type "gave til et spedbarn med skoliose".

Her er resten av genseren.

S fr man henge opp klrne. Rakk stoppe vaskemaskinen i tide denne gangen. Jeg kan vel ikke skylde p elektroniske "%#$ for at jeg ikke har ftt hentet trkestativet mitt enn.

Men NOEN m snart ta ansvar for at det er UMULIG laste opp bilder riktig vei.

Mobilen piper igjen. Den m visst bare lades litt.


Nesespray, nakne damer og sinnsyke oppfordringer til passordendring

Oddbjrn? Hjelp! Du vet han lurifaksen som har verdensrekord i huske tallrekker, og som har skrevet "Memo", og som er p TV rett som det er? Han er en ordentlig kjernekar. Da vi var i Miami lrte han gjengen noen triks, og de fungerte faktisk. Nr det er sagt, s godtar jeg ikke enkeltes antydning om at alle mennesker har noenlunde likt potensiale til trene opp hukommelsen. At man kan trosse genene littebittegrann og komme seg opp til et visst niv, det kan jeg vre med p.

Jeg vet ikke om jeg husker helt nyaktig hvordan man skal benytte de forskjellige teknikkene (Oddbjrn glemte visst lre oss en huske-teknikk for huske huske-teknikkene), men la oss ta for eksempel en handleliste.Mobilen er tom for strm, og jeg gr rundt i butikken som en sprsmlstegnformet zombie, og aner ikke hva jeg skal kjpe (eller hvor jeg er eller hva jeg skal etterp, men det er en annen sak). Hvis jeg da i forkant har benyttet meg av reisen gjennom huset-teknikken, s kan dette faktisk hjelpe. Jeg lukker ynene og ser for meg huset til mormor og morfar: p bordet i gangen str en ost og en banan, fra taket dingler en nesespray og p gulvet ligger det en oppvaskbrste. Aha! Men... hva er det som str inne p badet? En naken dame dekket av barberskum? H?! Det som skiller damen med barberskum fra de andre gjenstandene er at jeg allerede har kjpt barberskum. I forrige uke. Damen bare nekter fjerne seg fra handlelista mi. Og hun er ikke alene. lbokser flyter rundt, en lighter tenner p gardinene, bestikk og glass str stablet opp etter veggene, og mitt mpefulle ansikt speiler seg i en sky av zalo-bobler som stiger opp fra intet. Jeg m alts begynne SORTERE ut hva jeg allerede har kjpt, noe som kan vre en hukommelses-ntt i seg selv.

Jeg tar det p min kappe at jeg ikke har satt meg mer grundig inn i hvordan man kan hndtere disse utfordringene med metoden. Dessuten glemmer jeg sjeldent noe s viktig som lade opp den personlige assistenten min, mobilen Pia, s handleliste og kalender er i boks. Det jeg derimot ikke har noen lsning p, er hvordan jeg skal flge oppfordringene nr det gjelder personlige passord. Jeg er nok ikke den eneste som nylig har mottat mail fra en eller annen nett-tjeneste om at jeg m lage et nytt passord som skal best av KOMPLISERTE KOMBINASJONER AV STORE OG SM TALL OG BOKSTAVER SOM ER UNIKT TIL DEN ENKELTE INNLOGGINGSTJENESTEN OG SOM IKKE BR SKRIVES NED NOE STED.

Jeg har ikke ord (og ihvertfall ikke tall).

Reservasjonsrett, ja takk

Da vil jeg herved reservere meg mot gi fysioterapi til prester. (Muligens med unntak av faren til kjeresten min, hvis han lover starte opp sin egen private kirke.)

Nr jeg frst er inne p det vil jeg reservere meg mot behandle leger som velger reservere seg mot henvise til abort.

Men jeg vil ogs reservere meg mot aborttilhengere som ikke har et bedre argument enn at "de ikke ville klare adoptere bort barnet sitt, for det ville jo vre s fryktelig trist".

Jeg vil reservere meg mot alle som bare ser en side av en sak. (Bortsett fra hvis saken bare har en riktig side, som for eksempel i kirkesaken; selvflgelig skal alle kunne gifte seg med hvem de vil)

Nr det er sagt, s ville jeg, dersom jeg var prest, reservert meg mot vie prester som nektet vie homofile.

Og hvis jeg var homofil, s ville jeg gladelig reservert meg fra kirken.

Hvis jeg var kristen og homofil, s ville jeg om mulig vrt enn mer frusrtert over verden enn jeg er n.

Videre vil jeg reservere meg mot:

- rasister, nazister, trangsynte og "klarsynte".

- alle som jobber p fabrikker der de lager dopapir som er s tynt at det ryker fr du har ftt tak i en eneste rute.

- alle som designer kaffekopper "to go" som lekker.

- alle som lager datamaskiner, mobiltelefoner og andre elektroniske ting.

Thailand - bedre sent enn aldri?

Jeg har ftt sprsml om det ikke egentlig er snn at bloggere skal blogge om ting akkurat nr de skjer, eller rett etterp. (Er jeg en blogger..?) Det hadde nok uansett vrt optimalt. Srlig hvis man er glemsk og ikke husker hva man har gjordt, for eksempel i Thailand. Flaks at jeg har notater p Pia fra min frste dag i Bangkok:

Vken et dgn fst, s sovetablett p flyet. Derfor det fltes som en liten svipptur?
Massasje - 2 timer for 50 kroner! God start.
Innom hotellet... alene fr utrikningslaget...
Skifte fort og nkkelkort som ikke funker. Frem og tilbake og frem
Skulle ha penger i Johan sin, men nei
Hva skal jeg ha p meg?
Nei de gr visst ikke. For varmt.
Man ker visst ikke 3 BH-strrelser. Det hadde vrt no.
Bytter veske og alt for hundr gang. F P ARMBND SELV /$&#%

Finne minibank - finnes ikke.
Finne taxi - finnes sykt mange, men ingen ledig.
Glemte gaven til bruden... og snus. Ikke tid til snu n.

Bilene kjrer s fort. GANGFELT??? nehei.H%#&$ drittby!!!Skjnner hvorfor de sitter og protesterer

MENNESKER OG BILER HAHAHAHA jeg har visst klikka

Sutrende rundt som en tulling.

Unnskyld, jeg skal til Sky Bar, hvor er det? ... "ja du kan ikke engelsk, men det er like mange sky-barer i denne byen som du har fingre..?"

Endelig en taxi. Aha, det gr ikke ann kjre gjennom sentrum i opptyene? Betryggende.

Skal aldri mer klage p at Oslo er for liten.
Kom meg p en t-bane. Feil vei. FEIL VEI. Klemme seg gjennom en bom og snike tilbahe. H? IKKE kontroll? Flaks

F... aeircondition. Kaldt, men fttene har ikke krympet tilbake av den grunn. Slitasjebrudd og koldbrann

Takk for hjelpen dere to snille lokalkjente jenter som guidet meg siste biten til riktig Sky Bar.
Og takk til snille Kari... eller Trude? Eller Mariann? En av trillingsstrene til brudgommen ihvertfall :o)
Jo.. det var Kari. God klem og mat. Fest med kjempekoselige jenter:)

Endelig utrikningslag. Bedre sent enn aldri.

Noe jetlag-preget kan man vel si jeg var den frste dagen i Bangkok. Notatene fra de resterende dagene inneholder langt flere smilefjes og mye mindre &$%#. Dog ikke mer ryddighet, s her er en lang bildekollasj som blir dagboken fra denne opplevelsen :D

Ute i byen, der vi tilfeldigvis mtte guttegjengen p utrikningslag, like ved denne baren:

Jentegjengen var da ikke noe drligere, og ga pingpong-show en sjanse. Hvordan skal jeg beskrive det...en dame i 40-rene som setter seg godt ned p huk, skrever det hun makter i en stilling som gir publikum maksimalt innsyn, trykker pingpongballer godt opp i det aller helligste, for s skyte dem mlrettet mot ballonger i taket, eller, i verste fall, oppi lglassene til de beskende.

Vi holdt ut en stund, fr vi tuktuk-et videre.

Dagen etter utrikningslaget fikk vi heldigvis en "hviledag", fr bryllupet skulle st til. Johan, Kjetil, Laffen og jeg vandret rundt i byen..

Jeg prvde som vanlig f Kjetil til smile til kameraet og vise hvor glad han er i meg.

Riktig vei p t-banen p frste forsk!

Litt k ble det bak meg i billetautomatene, men det var lettere med billett enn uten.

Kjetil liker melon.

Og Johan.

Sky-bar i bevisst tilstand.

Laffen poserer.

... <3

Hvordan tisse ute i Thailand: statisk dyp kneby, med samtidig minst mulig aktivering av bekkenbunnsmuskulatur:

Det ble kveld.. :)

Her var det barn ute til alle dgnets tider. Enkelte hadde nok en IQ som "Magnus Karlsen", ppekte Johan. Etter tre trekk visste de om de hadde tapt eller vunnet 4 p rad.

Strategien som gikk up p dgne, for s sove p flyet, var i og for seg smart, men ble noe sabortert av nok et vkent-dgn fr bryllupet som begynte kl 06:00. Jeg m vel bare innse at jeg er allergisk mot s lite svn, og reaksjonen er blendende overflsomhet. Jeg satt der som et beger fylt til randen, og da Kjetil knipset meg i hodet, som han ofte gjr, rant det over. Jeg skilte meg heldigvis ikke ut, for det var det nok av mennesker i bryllupet som ble rrt til trer under seremonien. Det kan man godt forst, for se p dette paret! Stig og Kvanta<3

Her er Johan i Buddhistisk tradisjonell drakt.

Munkene fikk mat.

Dette var alts morgenseremonien, som var lagt opp p tradisjonelt Thailandsk vis. Fantastisk opplevelse. Senere (etter noen timers besvimelse i senga) var det klart for seremoni nr. 2. Tradisjonelt vestlig bryllup. Nok et eventyr. (Bilde stjlet fra facebook-siden til Stig)

Enda en natt full av liv, med et lite bilde-opphold, fr Johan dro opp kameraet da vi skulle ta moped-taxi hjem p morgenkvisten.

Frokost neste dag. Guttene var sultne.

... <3

Gy med "vivid colors".

Det kostet 10 bat ta bilde av delikatessene, spise var frivillig. Smakte som trrfisk.

Etter jeg hadde vrt et uvisst antall timer p shopping, kom jeg tilbake. Johan og Laffen hadde ikke flyttet p seg.

Snn som jeg husker det s danset alle i gatene den kvelden. Bare litt uflaks at det ser ut som det bare er meg som danser p dette bildet...

Jeg som aldri sykler uten hjelm eller kjrer bil uten belte...

Nytt avsnitt: PhiPhi!


"Rd og gul og hvit og svart, er det samme har han sagt, Jesus elsker alle barna p vr jord:)"

Middag med brudeflget:)

Magne koser med pusekatten.

Mere kveldskos...


Har du noen gang hrt lyden av en firfisle som sitter en meter fra hodet ditt?

Brudgommens foreldre og en av trillingene;) Trude?:D

"Vivid colors" er ikke kritisk til hvilke colors den vividerer. Noen photo-shop-tips her?


Denne var visst ikke lov ta med hjem.. og jeg som dykket ned sikkert 30 meter med snorkel for f tak i den..

Camel Island

Monkey Island

"The Beach"

Her var det visst noen som bodde.

Aloe vera:)

Johan skulle ogs graves ned:)

Party siste kvelden

Back to Bangkok.

I denne gata skjer det mye gy :D Det var visst ikke lov til ta bilder p utestedene.

Takk for en fantastisk tur!!

Veien til Skien og Bangkok

Jeg hadde en liten klump i magen da jeg sendte mail til min fremtidige avdelingsleder p Betanien Hospital. Ikke at det sprre om ferie i seg selv burde gi klump, men det var noe med at jeg skulle komme svansende inn p ny turnusplass, jobbe i to dager, for s flakse avgrde til Thailand. Og forresten, kan jeg i tillegg f fri til en ukes turnusseminar i mars? Og, forressten, er det mulig med en uke ferie i mai for dra p treningsleir, selv om det er rett etter pskefeiren? Og forresten, kjre utleier-ansvarlig, den leiligheten jeg har avtalt at jeg skulle leie...jeg har funnet en annen som er mye nrmere, kan jeg flytte inn i den isteden? Men, forresten..jeg har jo allerede flyttet tingene mine inn i den frste leiligheten.. kan jeg ha tingene mine der mens jeg er i Thailand..? Gratis..? Og, er det mulig f flyttehjelp nr jeg kommer hjem? Gratis? Om ikke ordrett, s var dette praktisk talt frsteinntrykket jeg m ha gitt til mine fremtidige kolleger p sykehuset. Vel og merke fr de hadde ftt gleden av faktisk mte mitt ydmyke vesen.

S til de som mtte lurer p hvorfor jeg, nr alt kommer til alt, ikke skal p treningsleir allikevel: ...

Jeg sendte en st liten mail til en av arrangrene, David, og spurte pent om jeg kunne f igjen depositumet p 1000 kr dersom plassen min p treningsleiren ble fylt opp. Det kunne jeg dessverre ikke, men jeg kunne heller betale en gebyr p 2300, p grunn av for sen avmelding. David har heller aldri mtt mitt ydmyke vesen, s han kan ikke klandres for holde seg til rammene.

n ting er skulle flytte et lass som fyller to biler fra B til Skien p en helg (nr man ikke har bil). En stor takk til Carine og Gunhild som har vrt til enorm hjelp p det punktet. En annen er skulle pakke en koffert til Thailand-ferie, nr alt man eier ligger fullstendig usystematisk i pappesker og sppelsekker. En tredje er gjre det p n ettermiddag, etter frste dag i ny turnusjobb. En fjerde er gjre det uten frst pakke ut av eskene og posene. Man befinner seg, som tidligere nevnt, i en leilighet som ikke skal flyttes inn i, bare oppbevare flyttelasset, fr man skal flytte p nytt, s fort som mulig rett etter at man har kommet hjem igjen fra ferie. Det hadde vrt godt ha sster til sttte meg i disse pakke-flytte-dagene, snn som hun har gjort s mange ganger tidligere.

Jeg sov ikke i 8 timer den natten, og kofferten ble ikke under 20 kg. (Alle, ihvertfall jenter, skjnner at det pakke lite krever langt mer tid og krefter enn det pakke mye). Morgenen etter drasset jeg med meg kofferten p jobb, og gjemte den i garderoben i hp om minst mulig oppmerksomhet rundt min ferie, som i mitt hode fltes noe tabu-belagt. Det var visst ikke noen hemmelighet at jeg skulle reise, s det var lett for de ansatte komme p kommentarer til den godlynte mobbingen man m regne med p en ny arbeidsplass . Heldigvis var mobbingen godlynt, og jeg flte meg p alle mter velkommen i fysio-gjengen p Betanien. " Her drikker vi ikke kaffe, og det er ikke lov til banne, for dette sykehuset er bygget p en kristen stiftelse". Hahaha, srlig. ...? Takk gud...for at det frste i den setningen ihvertfall var tull.

Jeg rakk bussen til Oslo etter jobb. (Jeg trenger vel ikke beskrive meg selv mens jeg nok en gang lper rundt og ser p sola og kartet mens jeg unngr mageflelsen og retningssansen, for finne veien til bussholdeplassen, med en koffert som ikke veier under 20 kg.) Bussturen gikk smertefritt, og jeg hadde hele kvelden p meg i Oslo til pakke om. Igjen. Fikk kofferten ned til ca 24 kg, og vips s var vi p vei. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg i forhold til Johan sin pakking...men det viste seg vre greit med litt ekstra plass i bagen(e) til hjemturen.

Lunsj p flyplassen i Amsterdam. Johan hadde kjpt seg nytt kamera, og mtte utforske sin fotografiske kreativitet. Jeg plukket ut de beste bildene.

Jeg hadde kjpt hjertepute=D Fant ut at det kunne vre perfekt valentinesgave p etterskudd, siden ingen av oss husket helt p den dagen, og siden jeg skulle komme til vre p jentekveld 14. mars.

Det med lite svn i forkant av turen var forvidt lurt, for man gr jo glipp av en hel natt nr man flyr rundt jorda feil vei. S da kan man sove p flyet, og dermed vre i perfekt form til dra rett fra flyplassen til utrikningslaget...

Coming up: Veien fra flyplassen til utrikningslaget.Alene i Bankok.

Veien til Holmenkollen og Backstreet Boys

Lrdag morgen. Hva pakker man med seg i en lite veske som skal passe til en dag i Holmenkollen og en kveld p Backstreet Boys konsert? Jeg fikk det til p et vis, til tross for nylig innflytting og pflgende kaos i ALT. Sko som skal passe til ulltrye OG til paljett-topp. Pappesker med klr. M ha kaffe. Hvor er Pia? Og hvorfor heter den nye tannkremen jeg har kjpt Pepsodent "WHITE"?

Et mirakel at jeg kom meg avgrde, og til og med i god tid! Men s skjedde det (enda) en feil. Jeg stolte ikke p at sola str opp i st og gr ned i vest, men brukte retningssans og mageflelse istedenfor kartet. JEG HAR JO IKKE RETNINGSSANS OG MAGEFLELSE!!!! (note to self). Her gikk jeg.

P tross av ha beregnet et kvarter til bussen stod jeg alts ca p samme sted som jeg begynte da det var 5 min til bussen skulle g. Jeg mtte skifte gangart, og selv om jeg mangler mageflelse var det noe som sa meg at dette rekker du ikke. 2 minutter til bussavgang, og jeg spurte for tredje gang noen om veien. "Det er et stykke igjen alts". Det hadde vrt ganske tomt p veien fram til n, og ikke en lyd var hre. Allikevel snudde jeg meg i hp om at det skulle komme et flyvende teppe, som hadde vrt min siste sjanse til rekke bussen. Og riktig nok, om ikke et teppe, s var det en el-bil som kom svevende bortover veien. Tommelen min spratt desperat opp, og bilen kjrte rolig inn til siden. Du vet snne trivelige blide middelaldrende menn? Dette var en snn. Tusen takk og klem, og vips satt jeg p bussen til Oslo og var klar til heie p skilpere p lrdag, og p Backstreet Boys p sndag:D

Cuming up: fantastiske Thailand og flytteprosess B-Skien. (Noen hendelser m fs litt p avstand fr de kan skrives om p en humoristisk mte).

Uke 2 :)

Alle har vel opplevd fra tid til annen at drikkeflaska lekker i bagen, og at ting som helst skal vre trt, blir vtt. Det har for mitt vedkommende ikke vrt en tilbakevennende fadese, da jeg som regel glemmer ta med drikkeflaske. Men det blir ikke mindre lekking av den grunn. Lekkingen tar bare andre former, som shampo og havregrt, eller i dette dokumenterte tilfellet, melk.

Ikke desto mindre oppfrte resten av uka seg eksemplarisk.

Jeg bestemte meg for ha en liten bursdagsfest p prestegrden lrdag kveld. Det str p Facebook-eventet at det kom 9 stykker, s jeg m ha vrt p en snurr som ga meg trippelsyn, for jeg erindrer en stappfull stue. Og en presang fra en jeg aldri har mtt fr, med kort og det hele! Tusen takk, Maria!:) Og tusen takk for fantastisk rosa ostekake, Silje! Akkurat snn som jeg ville laget den hvis jeg kunne.

Tidligere p dagen gikk jeg innom butikken for finne en farget strmpebukse til festen. Jeg har s mange i svart, gr og beige, og kom til tenkte p Arne som gr mot dra og tenker tanker han har tenkt tusen ganger fra fr av: Hvorfor er s mange kledd i svart? Et blekt, blekt ansikt med en matchene bart.Det skorter ikke p fargesprakende strmpebukser, hverken p Europris eller Spar, problemet er bare at de er til barn. Jeg tok sjansen p strrelse 122-128, som jeg syntes hrtes stort nok ut, men..

Trikset er enkelt: lag hull i enden av fttene. Dersom du ikke har en saks for hnden, bruk gjerne andre redskaper.

Hele gjengen endte p Nabon, der vi danset og hoiet til langt p natt, fr vi fikk skyss av en trivelig rner hjem igjen. Jeg glemte ta bilde av han, men jeg har bilde av en annen som stadig pendler mellom rundkjringene i Bgata for sjekke livet.

I gr gikk jeg p sndagstur, igjen! Neimen om vi skal i noe skitrekk, mente Gunhild, vi gr. Og s gikk vi. Opp til en av Lifjells topper, og ned igjen.

Lypene ned fjellsiden hadde et perfekt utfordringsniv. Dog noe slakt til tider, i form av bortover.Da nytter det ikke med snowboard.

Vi var nok litt hye p fjelluft. Jeg fant det hysterisk morsomt at skyggen min liknet p et helikopter.Gunhild, p sin side, knakk sammen av latter av at jeg stod og funderte p hvordan beina mine plutselig hadde blitt bundet sammen, og p hvordan jeg skulle f dem fra hverandre igjen.

Takk for turen!

Godt nyttr!

Vips, s var ferien over. For en jul! Gavene var pakket og klare innen frste sndag i advent. Bunaden var p og hret krllet i det Tre Ntter til Askepott begynte. Sko, kjole og smykker til nyttrsaften kjpte jeg p januarsalg i fjord .


Det meste ble ordnet natt til julaften, gaver ble strikket p flyplasser og pakket inn med en hnd, mens den andre holdt hrfneren. S hrer jeg Marne fra stua: "N BEGYNNER ASKEPOTT!!!!" Alt annet fr vente.

Frst var jeg i Bergen og beskte familien til Johan. Kjempekoselig! P flyplassen p veil hjem blinket det p skjermen mens jeg stod i sikkerhetskontrollen. "Go to gate", "Boarding", "Gate closing". Veska mi mtte dobbeltsjekkes, som alltid. Denne gangen med streng beskjed om legge nesesprayen i en plastikkpose neste gang. Neglfiler, synler og strikkepinner var tydeligvis helt greit.

Til tross for noen minutters forvirring ved feil gate rakk jeg flyet tilbake Oslo.

Mat, familie, sove, bunad, l, familie, venner, fest, Askepott, gaver, juletre, mat. Herlig! Elastisk belte til bunaden hadde vrt praktisk.

Jeg innrmmer at innsatsen som fotograf har vrt middelmdig. Bjrn Mathias har jeg visst ikke tatt et eneste julebilde av, s jeg fant et som ble tatt rett fr jul.

Romjula bestod av kos og avslapping med Johan. Dog noe stress i form av en gjenganger: nkkeltrbbel. Vi hadde vrt ute dagen fr, og arrangert nach p Tsen. Litt utp dagen slepte vi oss ut av sofaen for g til den lokale pizza-sjappa. Smekk, sa det i dra, og johan stirret p meg med store bl yne. (Et eller annet sted i verden sitter en kynisk jvel og ler mens han gnir seg i hendene...litt snn som de som lager datavirus, bare at han her fant opp smekklsen.) Etter en stund med stillhet og vantro, gikk Johan rolig ut i bilen for hente verktykassa med innbrudds-redskaper. Bilnklene l selvflgelig i leiligheten. En gammel skrutrekker fikk duge, men etter mye svetting mtte han se seg sltt av lsen, og det bar avgrde p jakt etter bor.

De to tenringsjentene som pnet hos nrmeste nabo s ut til vre midt i en sminkeprosess, og de fant ikke noe bor i huset. Neste dr vi ringte p ga mer hell. Mannen endevendte boden sin, og noen minutter senere var innbruddet i full gang. Johan ble rdere og rdere i fjeset. Det kan man godt forst.

Jeg satt i trappa og prvde vre minst mulig irriterende. Det klarte jeg til en viss grad, men jeg ble jo ndt til ta noen bilder... ogs mtte det ppekes at vernebriller hadde vrt lurt. "Ja, kan ikke du g til neste nabo og sprre om det, RC".

Etter en stund med et uutholdelig leven var nkkelhullet nesten ferdig maltraktert.

"Men du, Johan? Jeg kom p noe. Var ikke hun jenta p nachet i gr ute p terassen og ryka?"

Det ble helt stille. Deretter brk igjen. Johan boret hardere enn jeg noengang har sett. Om kapp med meg, som gikk rundt huset, opp baktrappa og....inn verandadren.

S gikk vi og kjpte pizza.

Dagen etter dro vi til boden i den gamle leiligheten min for hentesnowboard og diverse stasj til nyttrsaften. Denne gangen hadde vi verktykassa klar, og Johan sagde over hengelsen som jeg ikke kunne finnenkkelen til.S la han seg til sove i haugen av rot mens jeg romsterte rundt.I boden fant jeg blandt annet tre vesker som var like som den jeg nettopp hadde kjpt og en stor julegave til mamma og pappa som jeg hadde glemt gi. Under alt rotet fant jegnkkelen til boden.

Nyttrsaften! Arrangrene av storfesten (Johan, Bret og David) og deres respektive hyre hender mttes fr den store festen for spise, men ingen hadde husket lage mat. Man har da nok tenkte p fra fr. Det var tydeligvis flere i Oslo som had gtt p samme smellen, for dama som tok tlf p "Spice-hver sin smak" ble helt skjelven i stemmen da jeg spurte om estimert ventetid for 10 indiske retter. Pizza it is. Men for en fest! Det begynte ganske s sofistikert, og endte et helt annet sted. Jeg husker alt. Blandt annet at Hanna var en elefant som krabbet rundt p gulvet, og at jeg aldri har sett Stian s sint som da alle dro fra han mens husnklenehans l innelst i festlokalet. Det ble bokstavlig talt en taxi-jakt gjennom byen, og til slutt mttes bilene utenfor hos Johan. Stian ble ganske raskt i bedre humr, og det ble et heidundranes koselig nach med Stian, Live, Johan og meg.

Andre nyttrsdag bar det avgrde til sentrum for bytte de alt for store store skoene som jeg hadde snublet rundt i hele nyttrsaften. En liten omgang med first price-vtservietter, og de s like nye ut som gode.

Siste helgen i ferien: Turnering i Gteborg! Karoline disponerte bil, og Hanna, Jon, Malene og jeg stilte opp med levende musikk og fantastiske leker p veien. Noe mtte vi gjre for forebygge drlig stemning etter at Hanna hadde forsovet seg til langt p dag. Da vi endelig var p vei begynte Hanna fikle noe voldsomt med telefonen sin. Hun skrev melding til samboeren, som ikke kunne finne nklene sine. De hadde Hannna tatt med seg. Etter mye om og men endte hun opp med sende dem tilbake til Oslo med taxi fra Son. 1700 spenn farvel, tenkte Hanna. Hun hikstet og vi trstet.

Vel fremme fikk vi en deilig treningskt. Deretter tok vi turen til sentrum for en liten l. Turnering eller ikke, kl 2400 hadde jeg jo bursdag! Og for en bursdag det ble! Hanna hadde glemt legget sitt, og svenske drvakter er ikke noe rausere enn norske. Vi kom svidt inn p kiosken. Der kjpte vi oss folkel, og s dro vi hjem og spilte kort i kjelleren p vendrehjemmet. Det hres kanskje stusselig ut, men du og du s koselig! Jeg fikk bestemme alle reglene, gikk fra boms til president, og p slaget tolv runget stemmene til Hanna, Jon, Martin, David og Peter i veggene. "Ja m hon leva i hundrade r!"

Mrket la seg over Sverige, og resten av gjengen, som faktisk hadde kommet seg inn p byen, kom snikende inn p natterstid. Guttene hadde lagt igjen nkkelkortet p rommet da de skulle pusse tennene, og var lst ute. Anette fniste, og Anne Lene ordnet opp.

Hanna snakket i svne:

""Ah....HEI! nei...Kan man klatre med snowjogs, eller er det bedre med crocs? Zzz"

Turneringen dagen etter gikk fint, til tross for nattens kalas.

Vi kjempet oss til 8.-delsfinalen, og fikk dermed tid til dusje og kjpe oss en l, fr vi ble vitne til to norske lag i finalen! Heia Line og Marthe og Malene og Karoline!

Hjemturen gikk mer eller mindre smertefritt. For alle bortsett fra Hanna, som bldde bde her og der.Hun har nok brukt opp hele uflaks-kvoten sin for 2014, men neimen om det er noen sure miner av den grunn! Hanna smiler uansett, og jobber som en gal i forsvar.

Ogs er hun jo vakker som en blomst, det er som sagt bare jeg som ikke kan ta bilder.

Takk for en fin juleferie!

Det kke s farlig med nkler og tull

Og tidspunkt og gaver og penger og gull

De viktigste minnene i denne verden

Skapes av mennesker du mter p ferden<3

Dersom du savner en liten rd trd

Beklager s mye, med jordbr p str

N ser jeg p Friends med samboer Hanne

Som ogs har masse vett i sin panne

Hun finner forresten ikke nklene sine, og m lne mine for komme seg p skolen i morgen.

Kort om en nesten tabbefri uke :)

Begynte forrige sondag med g tur sammen med Carine. TUR. Bare for g.

Det var faktisk ganske koselig:)

S skrev jeg blogg om det, og klarte ikke, uansett hvor mye jeg prvde, f bildet riktig vei.

Mandagen var litt tung. Da skulle jeg nemlig p kurs i Skien. Bussen gikk 08:07, og etter min beregning skulle det ta maks 5 minutter med sykkel til stasjonen. Jeg hadde glemt ta i betraktning at det var kuldegrader, og inns at jeg ikke hadde tid til avise sykkelsetet. Derav frostskader i rumpa. Ikke nok med det, men kulda hadde forrsaket en annen utfordring, som ikke kunne overses: Giret hadde nemlig ogs ftt frostskader, og jeg mtte sykle hele veien til bussen p frste gir. Jeg trdde som en gal, og fikk senere hre av Hanne at jeg hadde syklet forbi henne, og at det hadde vrt litt av et syn. P tross av hysterisk hy trkkefrekvens, kom jeg ikke lenger enn til Esso fr jeg s bussen kjre avgrde. Mtte pent sette meg og vente en time p neste buss, og kom for sent til kurset (som vanlig med en unnskyldning).

Jeg hadde n god tid, og kunne gjre en god gjerning p veien. Noen hadde tegnet p en bilrute...

Men det fikset jeg fint:

Resten av uka har rett og slett gtt p skinner! Jeg har blandt annet kost meg med The Tutors p Netflix.

Jeg har shoppa p nett! En helt ndvendig kjole. Litt trblete bestille nr man bor i B men...

Sist, men ikke minst: Jeg har spilt volleyballturnering i s, med de fantastiske knebeskytter-jentene fra B, og VI VANT!=D

God sndag!<3

Det ordner seg

Etter nok en innholdsrik og koselig helg i Oslo, satt jeg p toget tilbake til... Skien. H? Hvorfor satt jeg p toget til Skien?

Nei, jeg hadde ikke gtt p feil tog. (Jeg er ikke helt dust). Og nei, jeg mistet ikke toget fordi jeg hadde beregnet for lite tid. Toget til B hadde avgang kl 07:36 fra Lysaker, og snille Johan skulle kjre meg i trucken sin. Bilen var nediset. Johan skrapte som en gal, men skrapen etterlot seg kun tynne kloremerker i den steinharde isen. Uten votter og i bare t-skjorta. Johan s kald ut, og faktisk litt hissig. Fullt fres p lufteanlegget, og vi kom oss til slutt avgrde. Jeg hadde til og med tid til g innom joker p stasjonen og kjpe meg kaffe og frokost. Frst mtte jeg bare ta bagen min av baggasjebrettet p trucken, noe jeg alltid fokuserer veldig p at jeg ikke m glemme. Johan p sin side hadde glemt det, og kjrte av grde mens jeg bokstavlig talt hang p slep etter bilen. Jeg valgte livet fremfor bagen, og slapp taket. Ta telefonen, vr s snill. Syv minutter til toget skulle g. Heldigvis hadde Johan med seg telefonen, og kom tilbake med en gang. Enda et hadekyss. Kaffe, og fortsatt tre minutter til toget skulle g. Ikke verst. Jeg smlp litt opp trappene til perrongen allikevel, av gammel vane, kanskje. Det var riktig perrong, og igjen var jeg naivt nok litt stolt over vre p riktig sted til riktig tid.

Jeg synes alltid det er litt spennende vente p toget. Man hrer kanskje en rislende lyd i skinnene som en forvarsel, fr en glitrende slange kommer glidende ut av skogen i morgensolen. Forelpig var det helt stille, og ingen glitrende slange var se. Hmm..Det er ingen andre mennesker p perrongen? Klokka var 07:35, og toget skulle vre i rute. Jeg snudde meg for se om det stod noe p skjermen. Det burde jeg ha gjort fr. Da hadde jeg kanskje tidsnok oppdaget at toget hadde sttt der hele tiden, noen meter bak meg.

Jeg hrte en lyd. Ikke den rislelyden som tyder p at toget kommer, men den pipelyden som tyder p at toget gr. Jeg lp noen skritt, snn bare for ha gjort det. S begynte jeg grte litt, og bet tennene sammen s hardt jeg kunne. Den slimete slangen ga meg et lite pust til farvel, og hveste hnlig i det den smg seg av grde mot B. Som om det hadde vrt planen dens hele tiden, ligge musestille og bare beskue sitt bytte som var intetanende om dens nrvr.

Deretter var det bare begynne tenke fremover. Igjen. Ruter.no. Neste tog om tre timer. Buss om en time, som ville vre fremme ca neste helg. Jeg ringte Johan og sutret litt. Kunne vel ikke g inn p kafeen med Joker-kaffen, s jeg begynte g frem og tilbake mellom butikken og perrongen. Plutselig s jeg at det gikk et tog til Skien om ett minutt. Jeg kunne forsvidt ha hoppet p et hvilket som helst tog akkurat da, bare for f satt meg ned i varmen og drukket kaffen min i ro og fred, men noe sa meg at dette var det beste alternativet, fremfor toget mot Lillehammer. Jeg fant meg en fin vindusplass. Konduktren gikk forbi uten sprre om bilett. rlighet varer lengst, for hvis jeg ikke hadde stoppet ham hadde jeg kanskje ikke ftt vite at slangen skulle skulle skifte skinn i Larvik, og sende bakerste vogn tilbake til Oslo. Det hadde jo blitt et fantastisk blogginnlegg. Ah, det er derfor det er s tomt her.

Det skulle g en buss fra Skien til B ti minutter etter togets ankomst, og med litt google maps-gransking inns jeg at bussterminalen l akkurat s langt unna at det prve rekke frem til fots ville bli utfordrende. Jeg hadde ikke noe umiddelbart behov for en utfordring, s jeg spurte sjffren i bussen som stod der om han skulle ned til sentrum. Ikke fr om ti minutter. Neivel.

Jeg husker fr i tiden, da jeg kun tok taxi i halvfull tilstand, fornyd og utmattet etter timsevis med dansing p byen og kebab i magen. Mitt forhold til taxi-turer har forandret seg. Det er vel en del av det bli voksen. Men man skal da ikke vre bitter, og dessuten er det jo billigere ta taxi p dagtid i hverdagen enn natt til sndag! Sparte nok noen kroner der.

Jeg rakk bussen til B med grei margin, og sovnet som en stein. Jeg hadde satt p alarm, men den var bare stilt inn til ringe p onsdager. Det at jeg vknet rett fr bussen var p vei til kjre ut fra B stasjon kan man alts se p som et mirakel.

Busser og taxier

Jeg hadde en deilig helg i Oslo. To seiere med volleyballaget, kos med Johan, mamma og Marne, og en liten kos til Bjrnma og Papa som begge var p farten. Mandag skulle jeg p kurs om fysioterapi i kommunehelsetjenesten. Buss Oslo-Risr, avgang 06.15 - et klokkeslett jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til. Jeg var ikke trtt, bare i en slags sjokktilstand som srget for at jeg holdt meg god og vken helt til de siste fem minuttene av den 3,5 timers lange turen. Derav relativt trtt utover dagen, men heldigvis var ikke kurset s svndyssende som det kunne vrt. I tillegg til lre om hvor mye mer forskning som trengs innenfor fysioterapi, fikk vi vre i aktivitet. Flashback til HIOA. Marne, som gr frste ret p fysio n, har s livlig beskrevet hvordan de m sitte p gulvet og late som om de er et lokomotiv mens de lager tutelyder og vaier i vinden. Bevegelseslre heter faget. Lurer p hvordan de har det de som sitter p Blindern og leser jus, tenkte Maren Emilie. P kurset for turnuskandidatene mtte vi, for at vi fullt ut skulle fors hva kommunehelsetjeneste gr ut p, blant annet knyte beina sammen to og to mens vi klatret over stoler og stupte krke p sakkosekker. S bare venn deg til det, sss..det er ingen vei tilbake..du kan le av det, men du er langt p vei hjernevasket til livslang kjerlighet til kroppskontakt og barnslig lek.

I pausen under siste forelesning tirsdag ettermiddag begynte jeg tenke p hvordan jeg skulle komme meg hjem. "Har du enn ikke sjekket nr bussene gr?", spurte hver eneste person som fikk med seg dette. Klokka var ett, og jeg trodde jeg fint skulle rekke volleyball-trening i B kl fire.

Jeg var hjemme litt over sju. Frst ringte jeg ruteopplysningen, og ble fnyst i ret da jeg ikke umiddelbart hadde visst hvilket fylke jeg befant meg i... "tast 5 for Telemark, tast 6 for Aust-Agder, tast 7 for Vest-Agder..." #%&/$. Risr? Jeg fikk heldigvis sitte p med Elisabeth et stykke p E18, og slapp unna to av fire bussbytter, samt en times ventetid p en togstasjon som det umulig kan vre noe sirkus p en tirsdags kveld: Nordagutu. Smak p det. Jeg kom meg alts p en buss p E18 i Sr-Norge kommune, og klarte bytte buss i Skien, uten videre trblematikk.

Jeg begynner rlig talt bli litt lei av reise hit og dit med bag og matpakke, og mengdetrening p nettopp dette ser ikke ut til fre til at det gr mer p skinner (^^). Jeg trodde virkelig jeg hadde alt under kontroll, der jeg satt og dagdrmte p bussen mot B. I det den svingte inn p stasjonen datt det noe ned fra setet mitt. Jeg tok opp en hvit laminert lapp - et busskort. Busskortet til en eller annen Camilla. Den frste tanken min var som den pleier nr jeg finner noe andre har mistet eller ser andre som sliter med ta p sengety: hurra, det finnes flere som meg der ute.Jeg gikk stolt frem til sjfren og leverte busskortet til Camilla, fr jeg mnstret av. Men..hvor hadde jeg satt sykkelen min? Eller..hvor var det blitt av sykkelstativet? Noen hadde visst ommblert p B togstasjon, for hverken sykkelstativet eller kebabsjappa eller rundkjringen var de pleide. TIl og med skiltet hadde de skftet ut.

Mrkt og kaldt. Trtt.Ikke bli sint. Bare fikse dette fort, og s glemme det. (Og s kanskje komme p det igjen senere og blogge om det). Jeg ringte B taxi. "Men hvor langt er det hit egentlig, blir det veldig dyrt?" "Det gr bra, jeg kjrer n".

Fire minutter senere svingte det en buss inn p stasjonen. En lokalbuss. Den skulle til B. Jeg ringte til taxien og spurte om det var for sent og avbestille. Han var allerede nesten fremme, og sa det kom til koste det samme n, uansett om jeg satt p med ham tilbake.Jeg slengte bagen inn i baksetet, fullt klar over at jeg n kom til betale en ganske hy sum, barep grunn av min oppspisende samvittighet. For det at jeg mtte betale for taxien uansett, nektet jeg tro. Det er bare det at jeg s for meg den slitne middelaldrende mannen lyse opp av lykke da telefonen ringte, etter ha sittet og flt seg nyttesls hele kvelden, i fravr av miljsvin som bestiller taxi p en vanlig hverdag. Det frste jeg spurte sjfren om var om han hadde opplevd fr mtte hente folk p Gvarv som trodde de hadde gtt av i B. Jada, det hendte stadig vekk, det. (Jeg har tydeligvis en trang til f bekreftelse p at det ogs finnes andre som havner i situasjoner som meg.) Jeg spurte deretter sjfren hva som hadde skjedd dersom jeg n hadde ombestemt meg, og nektet sitte p, og nektet betale. "Jeg har nummeret ditt, s jeg skulle nok ftt tak i deg", svarte han p med glimt i yet. Ikke misforst, han virket som en trivelig fyr, men det var akkurat det han sa. Jeg brukte resten av turen til beskrive for ham hvordan jeg fra dag til dag prver komme p pluss-siden konomisk. Tenker han ligger vken om natta n, grublende over hvordan han s kynisk tok betalt av en bortkommen samvittighetsfull forvirret forfrossen pengelse jente tirsdag kveld.

Smting fra B

Sm irriterende hverdagstrivialiteter. I den grad de er irriterende avgjres kanskje av tlmodigheten til personen som utsettes (eller utsetter seg selv) for dem, og de blir mer og mer irriterende desto flere som oppstr.

Bortkomne nkler er jo en gjenganger. Vanligvis str jeg og fryser utenfor en inngangsdr og krysser fingrene for at noen har glemt lukke et vindu, snn at jeg kan komme meg inn. Tvisten n er at denne gudsforlatte prestegrden er utstyrt med et relativt utdatert lsesystem, som krever nkkel bde for komme seg ut og inn. Klokka var 8 om morgenen, jeg skulle p jobb, men JEG KOM MEG IKKE UT. Det hjalp ikke rske, sparke, banne, eller vente og prve igjen. Eneste alternativ var vekke Hanne, takk og pris for at hun var hjemme, s hun kunne lse meg ut.

Hanne har forresten ogs en form for nkkeltrbbel, dog av en litt annen karakter enn meg. Det er nemlig umulig for henne miste den gigantiske steinalderske nkkelen hun m bruke dersom hun skal lse rommet sitt.

Hanne har ogs en form for laken-trbbel, og i dette tilfellet av nyaktig samme karakter som meg. Ikke at jeg nyter andres problemer, men vi kan alle vre enige om at det er deilig fle at man ikke er alene her i verden.

Jeg er sikkert heller ikke alene om vre uerfaren nr det gjelder reparere sykler. Jeg trillet (turte ikke sykle) den rustne pungterte forvridde sykkelen min til Statoil for litt hjelp. Sykkelen, som jeg skjemmes over ha latt forfalle til fordel for bysykkel-kort i Oslo det siste ret. Den 16 r gamle blondinen som jobbet der henviste meg til luftslangen p hjrnet. Jeg tenkte at jeg fikk ta frem testosteronet i meg, og begynte kave for f snudd sykkelen p hodet. Jeg rakk ikke mer enn det, fr en mann kom bort og tilbd hjelpe. Det viste seg at hele slangen hadde rtnet opp, og ventillokket var forsvunnet. Heldigvis er vaktmester Olav p jobb en riktig s handy type, og han har alltid et ekstra sykkeldekk og et ventillokk i baklomma. Sykkelen er n praktisk talt god som ny, med unntak av at den svinger noen centimeter til venstre for hver gang hjulet gr rundt. Akkurat som ri p en rampete hest som rykker litt mot venstre (hvis det er dit den vil). Jeg m alts vre litt p vakt, og kan for all del ikke slippe styret.

Fordelen med sykkelen er selvflgelig at den ikke blir stjlet. Jeg lser den allikevel innimellom, bare fordi jeg vet at fulle ungdommer en lrdagskveld fort kan la seg friste av en gammel sykkel som str beleilig til. Jeg pleier nemlig sette sykkelen i bunn av den bratte stien opp til prestegrden, ved sin faste plass ved muren. Mandag morgen s jeg at noen hadde prvd seg p rampestreker i lpet av helgen. De hadde visst ikke kommet s langt.

Andre irriterende smting som har skjedd i det siste? Fr min forrige Oslo-tur hadde jeg for n gangs skyld bestilt togbillett i god tid. Jeg s fram til en deilig vindusplass, uten tresmaken i rumpa som inntreffer etter f minutter p kirkebenkene de har plassert i kafeterian. Vogn 6, plass 19. Jeg gikk gjennom vogn 4 og 5, men vips s var jeg i vogn 7. "Ding ding! Velkommen ombord p toget fra Stavanger til Oslo S. Vennligst plasser bagasjen i hyllene over setene eller ved inngangen. Ha billetten klar. Og, forresten, vogn 6 mangler i dag. Den mtte etterlates p srlandet av sikkerhetsmessige rsaker. Vi beklager dette, og takker for deres tolmodighet. Ha en trivelig reise".

Neste gang skal jeg vre enda tidligere ute med bestille, snn at jeg fr knabbet til med en minipris-billett. Den kan ikke returneres, og man sparer penger. SE s mange penger man sparer.

Jeg er ikke irritert hele tiden, alts. Mye av tiden er jeg takknemlig! Blandt annet for at det stort sett bare er er smting som irriterer meg. Kanskje er det derfor jeg kan la meg glede av smting ogs. Som for eksempel denne steinen jeg kom over p grusveien p vei til jobb en solfylt morgen.

Les mer i arkivet April 2018 Februar 2018 Desember 2017


30, Oslo

Norske blogger Norske blogger



Siste innlegg

Siste kommentarer